Ingrid Bjerkås hilser på Sognebarn i Ersfjord. PA-1366

Ingrid Bjerkås ble født i Kristiania i 1901 og tok artium der 20 år gammel. Fra hun giftet seg i 1922, og til hun ble ordinert som prest i 1961, var hun husmor i Oslo. Erfaringene fra krigen ble viktige for hennes gudstro og kallsbevissthet. Etter krigen var hun en tid søndagsskolelærer, før hun begynte å studere teologi, vel 50 år gammel. Hun avla teologisk embetseksamen i 1958 og praktisk teologisk eksamen i 1960. I 1961 fikk hun ordinasjonstillatelse av Kirkedepartementet og ble ordinert av hamarbiskopen Kristian Schjelderup samme år. Ordinasjonen av Ingrid Bjerkås førte til sterk strid i kirken.

Etter å ha søkt på flere ledige prestestillinger, fikk Bjerkås stilling som sogneprest i Berg og Torsken sogn i prestegjeldet Berg, på yttersiden av Senja. Kallet var da lyst ut for tredje gang uten at en eneste søker hadde meldt seg. Samtidig offentliggjorde seks av landets ni biskoper en erklæring der de påberopte seg retten til ikke å akseptere Bjerkås som prest og også rett for alle prester og menighetsmedlemmer landet over til ikke å samarbeide med henne. Det ble også skrevet brev fra ledende personer ved Menighetsfakultet til menighetsmedlemmer i Berg prestegjeld med en oppfordring til ikke å godta Bjerkås som prest og å motarbeide henne.

Men i menigheten ble Bjerkås med meget få unntak tatt i mot med støtte og varme. Det la grunnlag for en fire år lang prestegjerning preget av nærhet og kjærlighet til folk og distrikt. Bjerkås har fortalt personlig og engasjert om denne tiden i boken ”Mitt kall” (1966).

 

 

 

---

Neste: Støttebrev fra Hamarbispen
Til hovedside for månedens dokument 2006