Sigøynere – en etnisk minoritet i Norge

Sigøynere stammer fra et såkalt ”romfolk” som utvandret fra Nord-India for ca. 1000 år siden.Ordet ”rom” betyr ”mann” og knyttes til en kaste i India som driver med ulike håndverk i tillegg til sang og musikk. Omkring år 1300 var romfolket kommet til Balkan. På 1500-tallet kom de første gruppene til Norden. Her ble de kalt tattare eller tatere.

På 1800-tallet startet romfolket på kontinentet, eller sigøynerne som de ofte ble kalt, en ny stor vandring. Til Norge kom de først sigøynerne engang på 1860-1890-tallet etter å ha levd en slavelignende tilværelse i Øst-Europa i fem-seks hundre år.

I dag finnes det over 12 millioner sigøynere i verden, og de fleste er bosatt i Øst-Europa. Av de nordiske landene er det Sverige som har flest registrerte sigøynere. I Norge bor det ca. 500 sigøynere med norsk statsborgerskap.

De fleste sigøynerne i Norge er Vlach-sigøynere som har utvandret fra Romania og Ungarn. I Stortingsmelding nr. 15, 2000/2001 fikk romfolket/sigøynerne og romanifolket/taterne status som norske etniske minoriteter på linje med kvener, skogfinner og jøder.