New York, postkort sendt i 1911, Riksarkivet, Pa-0226 Olssøn: U5_ 128

New York, postkort sendt i 1911, Riksarkivet, Pa-0226 Olssøn: U5_ 128

Giovanni de Paolis og Brødrene de Paolis Gibsmageri og Cementstøberi

Familien de Paolis kom til Kristiania en gang før 1875. Familien var fra Varallo i Nord-Italia og besto av Antonio og Maria og tre barn: Catherina, f. 1861, Bartholomeo, f. 1863 og Giovanni (Johan), f. 1865. Antonio De Paolis var gipser eller stukkatør, og som voksne fulgte sønnene i farens fotspor. Da Giovanni de Paolis giftet seg i 1891, var han stukkatør i farens forretning. I 1898 startet Giovanni og broren Bartholomeo sin egen fabrikk i Vahls  gate 3 i Kristiania under navnet ”Brødrene de Paolis Gibsmageri og Cementstøberi”. Handelsregisteret for Christiania viser at anmeldelsen av virksomheten ble bekjentgjort 26.10.1898. I desember 1900 var det sju italienske gipsmakere ansatt i fabrikken, men bare to måneder senere, den 5.2.1901, var virksomheten gått konkurs.

Folketellingen 1900 viser at Giovanni de Paolis var en av dem som fant seg norsk ektefelle. Hun het Grethe Lorentze Stang Larsen, var født 1865 i Vestre Aker og var datter av grosserer Thomas Stang. Giovanni og Grethe ble gift 28.4.1891 i Trefoldighetskirken i Kristiania. Brudgommen var stukkatør i farens forretning, det vil si at han utførte arbeid i stukk, som er en masse av kalk og gips brukt til å overtrekke og dekorere tak og vegger med. Undersøkelser fra Stockholm viser at stukkatørene var den best betalte yrkesgruppen innen den italienske kolonien der. Sønnen til Giovanni De Paolis, Umberto De Paolis, var for øvrig også gipsmaker, og dermed tredje generasjon De Paolis innen faget i Kristiania.   

I 1906 var Giovanni de Paolis blant emigrantene fra Kristiania; han skulle på forretningsreise til Boston. Året før dro broren Bartholomeo til New York, og det er gjort anmerkning om at han hadde politipass fra 1904 til Tyskland. I 1927 utvandret sønnen til Giovanni, gipsmaker Umberto De Paolis, med sin kone Harriet og datteren Kari til New York. I emigrantlisten står det: ”Hensikten var bedre fortjeneste.”