Kjell Løchens dagbok

27. juni:

Vi var ferdig lastet ved middagstider og tøffet ut på havet igjen. Næste mål var sydspissen av Ceylon, og det er ikke så lang tur hvis man kunde gå direkte langs land. Men krigen skaper mange nye bestemmelser, og på begge disse etappene langs kysten måtte vi så langt ut at vi ikke kunde se land.

Omsider fikk jeg mig også køiplass, idet der blev ryddet og vasket en èn-manns lugar oppe på broen, som ellers brukes av losene. Så nu hadde jeg et sted jeg kunde kalle mitt, og jeg hadde det alene, hvad ingen av de andre kunde si.

Skuta ellers kom sig også så snart vi kom i sjøen, da dekkene blev spylt, luker skalket o.s.v. Det gjelder bare å bli vant til det.

De mange passasjerer avstedkom jo endel ekstra arbeid for stuert og kokk. De har tillegg av rederiet for hver passasjer, og dessuten hjalp vi til med opvasken; vi tok 1 dag hver, og for oss 5 officerer som spiste med kapteinen i salongen blev det ikke så jævli, bare hver 5. dag, men for de 3 som spiste i messa var det verre, for de hadde 16-manns opvask å ta 3.-hver dag.

Utover dette hadde vi ingen plikter, foreløbig.

Segl - Riksarkivaren