Kjell Løchens dagbok

26. juli:

Endelig kunde vi komme op til konsulen (Seippel ca. 50 år, gift med Randi Hodne, 24-25 år, fra Trondheim, kjente mig), og der lå telegram fra S. som jeg hadde ventet; jeg hadde bedt hende skrive ell. telegr. hit i brevet mitt fra Bombay. Jeg laget svartelegram og avsluttet brevet til hende, og konsulen tilbød sig å sende det som konsulattelegram og betale både det og brevportoen. Jævli realt gjort. Dessverre fikk jeg ikke snakket så meget med ham, da vi fremdeles trodde at båten vår skulde gå kl. 12, og jeg hadde en god del andre ærender der i byen, men jeg fikk hilst på vicekonsulen Mørch-Hansson og en annen nordmann Horn, før jeg sprang ut i byen.

Det vises visst utenpå oss at vi er nordmenn, for elevatorføreren spurte: ”Nårrske konsulat?”

Capetown er hovedstad for The Cape Province og igrunnen ikke så stor; noe større enn Oslo med vel 300.000 mennesker, men Oslo virker større og livligere allikevel. Den ligger rundt Table Bay som har navn efter Table Mountain eller Taffelberg på hollandsk, som igjen har navn efter sin form. Dette Taffelberg kan sees langt tilhavs og er et godt sjømerke.

Bilde 1-2: Capetown med 300.000 innbyggere, ingen småby. Det flate fjellet Table Mountain eller Taffelberg, fjellet i forgrunnen tilhøire heter Lion Mountain. Utover tilhøire er West End boligstrøk. – Rart at de offentliggjør slike fotos nu i krigstid. –

Bilde 3-4: Ved nærmeste utstikker tilvenstre lå vi; senere flyttet ut på reden. Der lå rundt 20 skib tilankers mens vi var der. Svær trafikk nu. – Bildet tilh. kunde i et streifblikk minne om Bergen f.eks.

Se bilde 5-10.

Det er mange negre der, og de hvite er dels boere dels av engelsk oprindelse, og begge sprog brukes, dog engelsk foran hollandsk. Gatebilledet nu bar preg av krigen, for der såes uniformer overalt, britisk navy, britiske og syd-afr. landstyrker og uniformer både fra R.A.F. og S.A.A.F. (S.A.L.M.). Labbe og Lian støtte forresten på 2 nordmenn som nettop var ferdig med sin utdannelse (Pilot Officers) i S.A.A.F. og ventet på forflytning, og ellers er der nordmenn i de andre avdelingene også. Overalt på gater og i butikker var V-merkeselgere i sving, og her er et hav av dem. Det er jo ikke så lenge siden Syd-A gikk med som krigførende og bare med knepent flertall da det er nokså mange tyskvennlige der nede, så der var all grunn til forsiktighet. De farlige tyskere var satt fast, men andre fikk gå omkring som kunde være like farlige under uskyldighetens maske.

Nordmennene hadde fått sig et samlingssted i Den Norske Forening som var en slags kafé og lesesal med litt underholdning. De andre traff også på en fru Digre som angivelig skulde kjenne mor og far godt, og som hadde vært ungdomsvenn av Lians foreldre. Jeg var opom der en snartur bare, men traff ingen da.

               
Bilde 11: V for Victory!

Bilde 12: Byens hovedgate med posthus, banker etc. etc. og nederst et minnesmerke fra Verdenskrig I.

Bilde 13: Her holdtes konserten jeg var på. C to C på bussene betyr: Cap to Cairo, og er et cigarettmerke.

Jeg kom om bord akkurat kl. 12, da skibet blev kalt utpå reden, kaiplass er dyrt. Der hørte jeg at vi skulde ligge til mandag da vi måtte reparere et anlegg som heter ”Degaussing” og som er en kabel som ligger rundt hele skuta under rekken, og hvis opgave er å opheve skibets virkning på magnetiske miner så de ikke springer.

Opholdet blev stadig utsatt og utsatt uten at vi fikk vite dette på forhånd, og det ergret oss at de anledninger vi hadde til å komme på land således ikke kunde utnyttes. Jeg var forresten ikke så ivrig efter å komme på land da jeg for det første hadde lite penger, de 5 £ jeg fikk av konsulen strakk ikke så langt utover endel nødvendigheter, og det kostet 10 shillings å bli ferjet inn hva man ikke hadde råd til uten å spleise. Dessuten var jeg lite oplagt akkurat de dagene og visste ikke hvor å gå, og kjente ingen på land.