Kjell Løchens dagbok

25. juli:

Capetown.

Turen fra Ceylon til Capetown tok oss 22 dager, omtrent som beregningen var, og den

25. juli, fredag, la vi til kai i C. Vi hadde vært spendt på når på dagen vi kunde komme inn der, for av det avhang om vi kunde få noen timer iland til nødvendige ærender. Forutsetningen var at vi bare skulde fylle vann og proviantere, og det vilde bare tatt noen få timer, men efterhvert som vi lå der, dukket der op ting som forlenget opholdet stadig. Første beskjed var at vi skulde gå næste dag kl. 1200, så vi kunde iallfall få noen formiddagstimer å ordne oss på.

Bilde 1: Landgangskort, blev stemplet ved hver passasje ut av havneområdet, se baksiden.

Foreløbig labbet vi iland alle 8 for å se hvad byen hadde å ”by” på, men vi 5 kom snart vekk fra de 3 sergene, og senere kom vi 3 vekk fra Lian og Labbe også. Syd-Afrika er krigførende nu, og der holdes streng kontroll med trafikken ut og inn av havneområdet, samt valuta- og postkontroll. Ombord fikk vi hvert vårt kort slik som det som står her, uten hvilket vi ikke hadde kunnet passere ut av havneområdet. All trafikk ledet gjennem en eneste ”gate”, og her stod dobbel post av havnepoliti, med 10-15 m. mellemrum, postene var bevebnet med pistoler. Disse var antagelig av hollandsk herkomst å dømme efter fysionomien og sproget, men de talte engelsk. Vi blev spurt efter engelske pundnoter og om vi hadde brev som skulde sendes fra land til noe sted, hvilket begge dele blev besvart benektende, og som begge deler var løgn. Jeg hadde nemlig et langt brev i lommen til S., som jeg hadde skrevet på i flere dager om bord. Så blev kortene stemplet, og vi trillet gjennem og inn i det allierte krigførende Syd-Afrika.

Bilde 2: Alt-mulig-butikk med en fornærmet ekspeditrise som ikke tålte at jeg hadde travelt.

Bilde 3: Bussbillett i Capetown. Se hollandsken sammen med engelsk. Kvinnelig billettør. Pris 4 pence = ca. 30 øre.

Der ruslet vi rundt litt i gatene og så på livet og knasket sjokolade, som det var en stund siden, og havnet tilslutt på Del Monico, som var samlingsstedet så det ut til, med et godt orkester men ikke dans, og utstyr forøvrig som minnet sterkt om Mauriske Hall i Oslo. Der var da også flere av våre havnet, og life went on nokså bråkende, særlig hvad angikk våre nærmeste omgivelser som var engelsk Merchant Navy og ikke særlig bra i fylla. Ellers var der officerer av alle slags og non-coms men ikke menige, og jeg så for første gang en ung pike i en av de kvinnelige uniformerte frivillige organisasjoner. Typisk overklasse, forresten.

Vel, et par av gutta var oplagt på liv og vilde ha jenter, og jeg blev med i bilen for å slippe å betale egen bil tilbake til båten. Der var ingen offentlige hus i C., men chaufføren visste om et privat sted og kjørte dit; antagelig det stedet som lå lengst vekk; vi andre satte oss til å vente mens vedkommende skulde utrette det fornødne, men da det kom til stykket, var han ikke fornøid med utvalget av piker som bare var etpar stykker, og spurte: ”Don’t you have other girls?” Den eldste og efter hvad jeg skjønte innehaversken, så forbauset på ham og derpå undrende på oss andre og virret på hodet som om hun ikke forstod; og jeg kan godt være enig i hennes reaksjon eftersom stedet var privat, og hun således vilde oprettholde et visst preg av ærbarhet. Så det blei ikke til noe for ham efter at hans tabbe spredte en viss kjølighet i luften. Hele historien endte med at vi kjørte tilbake og betalte ”bare” 16 shillings for bilen. Jeg kunde ha kjørt billigere alene.