Kjell Løchens dagbok

25. mars:

Vi kunde ikke få komme inn til St.h. uten ordre derfra, men adv. Gundersen tok sig fullmakt til dette og ga oss med en skrivelse til leg. Videre ordnet han med landsfogden i Jönköping så vi kunde forlate leiren.

Og her er brevet til legasjonen. Alt dette foregikk i en helvetes fart for å nå et bestemt tog i Jönk. Så var det å løpe ned på brakka og pakke og si noen avskjedens ord til gytta, og de ga oss 9x9 med på veien. Avreisen blev dog et par timer utsatt, men endelig kunde vi da forlate leiren kl. 13 i snestorm og ”kolgasbil”. Spør om vi var glade. I Jönk. mens vi ventet på toget, spiste vi verdens deiligste konditoriprodukter aldeles som i gamle dager, mens Mathis og Labbe ringte sine resp. privatforbindelser. På toget til St. som var smokk fullt, kom vi i prat med svensker som her som alltid viste oss stor interesse og vennlighet. De advarte mot fortrolighet overfor fremmede, da S. krydde av tyskvennlige. Det hadde vi jo allerede tidl. merket, så vi kunde nok ikke tale og skrive så fritt som vi hadde trodd. Men personlig har jeg ikke vært ute for noen som virket mistenkelig. Vi traff også noen søte småpiker som vi blev i følge med, de het naturligvis Britta og Karin som alle andre sv. piker. Av dem fikk vi gode råd ang. hovedstaden. Og så rullet vi inn i Stockholm den 13. dag efter ankomsten til Sverige, med minst 10 kostbare dager bortkastet ute i provinsen. At de var kostbare, skulde vi til gagns få erfare senere! Vi Hadde fått anvist som foreløpig opholdssted et lite ukjent hotell i en smågate, men vi flottet oss og tok inn på Carlton, a.h.t. norske officerers renommé og våre smukke pigebekjentskaper! Herregud hvor der smakte å komme iseng på et godt hotell efter en ukes halmmadrass og tilsvarende bekvemmeligheter. Men badet som vi hadde  gledet oss til, uteblev av brenselsmangel. Krigen var følbar i Sveige også!