Kjell Løchens dagbok

23. mai:

Den midlertidige konsul ingeniør Lærum var lydhør og Ebbesen også da jeg næste morgen på brakkas vegne gjorde opmerksom på disse ting, og det blev rettet så snart de kunde. Konsulatet var bare honorært og hadde således ingen midler å fare med, men de fikk lånt og skrapet sammen så de som tilslutt var igjen i konsulatet iallfall hadde hver sin feltseng, og der kom tjenere som gjorde i stand.

Noen flere blev fordelt privat den dagen, selv kom jeg sammen med Thorsen og Lundevall op til ing. Bryhn, som nylig var flyttet fra byen op i fjellene til en landsby som het Disar Tchoup; det var kjøligere der.

Av visse oplysninger ante det mig at jeg hadde truffet fruen før, og da vi hilste på dem, viste det sig at det var den Ann-Mari Bruusgaard (Drammen, skibsrederne) som Fred og John Platou og jeg traff på fjellet påsken –39. Pussig tilfelde og anledning til bruk av den gamle setning: nei, hvor verden er liten.