Kjell Løchens dagbok

19. mai:

Det blev heldigvis vår siste dag i Baghdad. Men før vi forlater byen kan det være interessant å nevne op de kamerater som delte disse dagene sammen. Det var:

Ebbesen – kapt. I hæren – Oslo – gruppeleder bankchef?
mig selv
Kjell L’Abée-Lund – ltn. i Fl.våpen – Oslo – ingeniør
Hafnor – fenr. i Kystart. – Oslo – ktr.mann
Fridtjof Normann – fenr. Ing.våben kadett – Tjømø – pol.konst.
Wolff Michelet Schultz – fenr. i Kav. – Oslo – ktr.mann
Frøystad – sersj. i Kav. – Oslo – stud.med
Bjarne Winum – kv.mester – T.heim – styrmann
Finn Bergan – sersj. i Fl.våpn.mek. – Oslo – fotografass.
Ole Jacob Bach – friv. sold. – Oslo – stud. psych.
Bjørn Rinde - ? – Oslo – stud.
Gunnar Thingulstad – friv. sold. – Oslo – ktr.mann
Christen Askvig – friv. sold. – Oslo – ktr.mann
Knut Moestue - ? – Oslo – boktrykker
Olav K. Sættem – soldat inf. – Tr.heim – ktr.mann
Jan Allan – friv. sold. – Oslo – ktr,mann
Kristiansen – sold. inf. – Oslo – arb.
Trygve Johansen - ? – Oslo - ?
Karl Johansen - ? – Oslo - ?
Odd Jakobsen – fl.sold. – Askim – arb.
Thue - ? – Oslo – pol.konst.
Stensrud - ? – Oslo – arb.
Thorsen – inf. sold. – Sandnes – arb.
Cyrill Torp - ? – Oslo – arb.
Hagen – inf. sold. – Drammen – tekniker
Ragnar Lundevall – inf. sold. – Telemark – bonde
Hilland - ? – Bergen – sjømann
+ 1 belgiser André – sold. – Belgia – legasj.chauffør
+ 1 hollender Niermayer - ? – Holland – halvkunstner

Ebbesen, Sættem og jeg skulde ordne de siste formalia og få innstemplet visa i passene, mens et par andre påtok sig å skaffe tilbake våre kniver som var blitt fratatt oss ved landstigningen i Baghdad. Jeg hadde en gamall tollekniv i sekken som jeg ikke hadde brydd mig om å levere, og godt var det, for de andre fikk ikke sine igjen, dertil krevdes så mange formaliteter og tull at man ikke kunde klare det i løpet av dagen, og vi måtte reise fra dem, til stor fortørnelse for enkelte som hadde levert pene verdifulle saker.

Efter ialt 4 ganger å ha møtt henh.vis i den iranske legasjon og på politistasjonen for å tilfredsstille byråkratiets mange krav fikk vi endelig sakene iorden og kunde overlevere hver mann hans pass. Omsider.

Jeg hadde ventet på brev fra S. de siste par dagene, idet det var en mulighet for at det kunde nå mig hvis hun svarte straks. Det kom ikke noe, antagelig fordi mitt blev lenge sinket i censuren, engelsk skrevet (ell. tysk?) Jeg bad derfor hotellet eftersende til Teheran om noe skulde komme efter vår depart.

Det tok ikke lang tid å pakke rasket vårt sammen, og på stasj., som var mørklagt og mildt virvar, blev Labbe og jeg plasert i en I. kl. sovekupé, helt bra. Det sies at der blev observert en tysk major i uniform på stasjonen, men jeg så ham ikke. Videre sies det at våre værelser på hotellet blev bestilt for tyskere som skulde ankomme (eller skulde være ankommet).

Også skranglet vi ivei kl. 20 ½ efter 17 dagers ufrivillig ophold i Baghdad.