Kjell Løchens dagbok

16. august:

Mange hadde gjort div. slags forberedelser, og skjønt dagen egentlig er i morgen, blev festen holdt idag lørdag aften for chiefen.

Men om eftm. skjøt vi først med mitr. Vi fikk 50 skudd hver, et fat blev kastet på sjøen, og skuta gjorde en runde med sakte fart, og så skjøt vi på mål. På babords mitr. skjøt Labbe, jeg og Bergan, på st.b. Bangstad, Berg, Kummen. Fatet hadde merker efter vår skyting, og de på st.b. traff sannsynligvis også, men det fløt enda da vi dro fra det. Mitr. funksjonerte allright, skuddtakt ca. 500. Noe treff-erting fra kapt. falt uten uten brodd til jorden, han har ikke det skvatt greie på dette her, har aldri skutt og redd for å skyte selv.

Bilde 1: Bergan på utkik på toppen. Vi hadde et par 1-timers tørn hver dag i faresonen.
Bilde 2: Kanoneksersis. 2 av dem er skyttere fra marinen.
Bilde 3: Hotehkiss og Lewis mitr. granskes. Våbnene er gamle. Vi var jo ”mønstret som gunners”.
Bilde 4. Sang til chiefens fødselsdag.
Bilde 5 og 6. Kjell Løchens prolog til chiefens fødselsdag.

I messen var de vanlige beboere + oss fra salongen, vi satt som sild i tønne, og temperaturen steg faretruende efterhvert; vi var midt under ekvator som var passert kl. 1230 om dagen, og vi kunde ikke ha dører eller ventiler åpne a.h.t. mørkleggingen. Ikke annet enn ut til gangen med varm maskinluft og forøvrig uten gjennemtrekk. Efter at så røkingen hadde vart i 10-15 min. kunde man ikke se fra vegg til vegg for hetedis og røk, så det er billedet. På bordet stod diverse 3-kantede John Haig, sammen med vannkarafler med lunkent vann; selters ell. soda brukes ikke, og eftersom jeg nærmest synes den lunkne vann-whiskyen er kvalmt, holdt jeg mig edru hele kvelden og var nærmest med som tilskuer til fylla rundt omkring.

Lian var toastmaster og dirigerte taler, sanger etc., og den første var vedheftede sang (se bilde 4), m. anonym forfatter. Derefter fulgte oplesning av denne ”prologen” min (se bilde 5 og 6) som, om jeg skal si det sjæl, innbragte mig skryt, og derefter fulgte taler og sanger og taler og taler igjen. De gikk i den gamle duren, det var victory og skryt av sjømannen og skryt av hverandre, dels ting som de ikke mente og som hørtes uhyggelig hult ut. Alt på det blandede norsk-engelsk som man legger sig til efter noen år ute, forstår jeg. Som at stuerten bakte kake for å pleace chiefen. Og at russians gjør veldige saunterattacks så tyskerne luser veldig. Og at R.A.F. kommer i waves på waves for å rescue, og at tyskerne claimer at de har damaged hele det russ. flyvåben, osv. Rent en studie i omgivelsenes innvirkning på sproget.

Labbe holdt en tale for sjøfolkene addressert til 1.styrm. Thoresen som beste representant for den (kapt. satt og hørte på det). Thoresen som på det tidspunkt var litt på’n, svarte på den med engang, at det som landkrabbene trodde om sjøfolka var ikke tilf., de vilde ikke at der skulde legges noen helteglorie om pannen slik som Labbe hadde gjort, de seiler for victory osv. osv., og konkluderte med at: og derfor så mener jeg at vi reiser oss og utbringer en skål for det som L’Abbe-Lund sa’a!

Senere efter at Bangstad hadde kastet brandfakkelen inn i form av en tale for Sovjet, som vakte veldig diskusjon, sa samme taler at: vi skulde ikke ta op og til disk. nu hvem som er skyld i vår ulykke, det skal vi vente med til krigen er over, for dem som sier at den nåværende regjeringa har skylda, dem tar feil, for skylda har den regjeringa som kom i 1930, Mowinckel! Og så videre. Ellers en fornuftig og hyggelig kar, men der hadde han nok drukket for meget.

Mange var dørge fulle og spydde både innen- og utendørs, og blev igrunnen nokså tidlig kaputt; de siste som satt var de militære som behersket grunnen, Berg, Bangstad, og jeg, og Condrup som skulde på broen kl. 2400, og da gikk vi alle.

Chiefen har grunn til å være fornøid, for det var durabel festing.