15. mars fikk vi med oss et midlertidig reisepass m. ordre om å reise til Ørebro og melde oss for politiet dernede. Og her er ”Nödfallsviseringen för norske medborgaren Bokförläggaren Kjell Löchen”: (Se bilde 1 og 2)
Til vår skuffelse og ikke lille forbauselse måtte vi betale reisen selv, hvilket gjorde et godt innhugg i den snaue beholdning av penger vi hadde. Vi hadde lykkeligvis fått vekslet våre norske sedler (ikke quislinger og uslinger), men hadde ellers ventet økonomisk å bli tatt hånd om såsnart vi kom til myndighetene. Togreisen gikk gjennem strøk av Sverige hvor utlendinger ikke hadde ”tilträde”, så vi måtte pent holde oss inne i toget. Jeg blev kusket inn igjen øieblikkelig da jeg på en stasjon stakk foten ned på trinnet, og døren blev schmokket i for nesen min.
Ørebro:
Til Ørebro kom vi om kvelden, og blev møtt av en sivil politimann som fulgte oss til stasjonen og tok våre vita. Det var jo noe av et underlig treff at vi nettop skulde sendes til Ørebro hvor Stina residerer, men desto bedre! Det blev imidlertid ingen anledning til å hilse på familien så sent. Efter at vi var blitt vel foret på ”Självserveringen”, blev vi anbragt i Frelsesarmèens Herberge utenfor byen. Det var ikke engang snakk om hotell ell.a. Flyktninger må visst bare være takknemlig. –
Pb 4013 Ullevål Stadion 0806 Oslo
Tlf: 22 02 26 00
E-post: riksarkivet@arkivverket.no
Sist oppdatert 13.03.2009
