Kjell Løchens dagbok

10. juni:

Engelskmennene besatte Beyrut i går.

Der var noe trouble med vår iranske opholdstillatelse som var utløpet, slik at vi enten måtte betale en bot eller vandre i arresten. Det skulde jo være konsulen i Ahwaz mr. King’s sak å ha ordnet, nu måtte det ordnes av vicekonsulen hernede, og heldigvis gikk det uten forsinkelse for oss.

Vi kunde så bestige vicekonsulatets motorbåt, en stor pen en, sammen med mr. Punnett og frue, f. comtesse Szerenyi så vi av kuffertene hennes (og de var mange) med innpresset gullkrone med 9 spir på, så vi var ialt 8, og kl. 9 tøffet vi opover elven mot Basrah, efter en høist overfladisk tollundersøkelse.

Grensen følger elven opover der slik at venstre (søndre) elvebredd er Irak, høire (nordre) er Iran, inntil den skjærer rett mot nord (grensen altså), og elven er fra det punkt iraksk område. Her skulde vi møte motorbåten fra konsulatet i Basrah, og vi fortøiet ved elvebredden og la oss til å vente.

Basrah

Det blev både vel og lenge, og vi skjønte det var noe galt, og ved luchtid kom der en båt efter oss fra Khorr. og fortalte at møtende båt hadde fått motorskade og vilde bli noe forsinket. Den hadde med en populær matkasse til oss, v.konsulen hadde nok hatt tanke for varmen og tørsten så det ut til.

Det lettet på humøret, og vi var istand til både å spille bridge og terninger inntil reisen kunde fortsettes i en motorbarkasse sendt ned av navy’en i Basrah.

Mens vi tøffet opover, møtte vi en diger liner på tur ut elven, og jaggu stod ikke de 12 gutta våre ved rekken og ropte og vinket til oss. (De 3 som manglet på 15, var Ebbesen, Bach og Rinde, som forlengst var reist til Basrah Aerodrome og ventet på leilighetsskyss med fly; og siden har vi ikke sett dem, for de forlot Bombay før vi kom dit. Og det var Ebbesens overholdelse av sitt ord om at Bach og Rinde skulde være de siste på listen til å forlate Bombay). – Vel, der gikk altså båten som vi skulde hatt, og noe spendt på hvad resultatet kunde bli for oss, entret vi konsulatet i Basrah ca. kl. 16 ½, og blev heldigvis straks fraktet videre og om bord i S/S ”Rohna” som også lå klar til avgang,

Der i Basrah lå for øieblikket ialt 7 store troppetransportskib som hadde bragt tropper fra India til Irak, samt store deler materiell, det var ganske flittig virksomhet på havnen med mange slags soldater, engelskmenn, gurkha’s, sikh’s m.m. som vi ikke kunde avgjøre hjemmehørenheten av.

Ombord fikk jeg snappet mig en enelugar, (alltid heldig slik), og vi blev innkvartert på 1. plass i det næsten tomme skibet.

Så var vi altså tilbake i Irak igjen, men med adskillig lysere utsikter enn sist. Jeg hadde en følelse av å være S. nærmere også, men hvad hjalp det-. Hun har omtrent ikke vært ute av tankene siden jeg forlot henne.