Kjell Løchens dagbok

9. juni:

Opholdet i K. som varte innpå 2 døgn, blev formildet av badet i bassenget, og formørket av tjenerskapets underlige holdning. I samme basseng hadde forresten vår forgjenger Torp (se på ham på fotoet hvor han holder flagget, så skjønner man resten) slått verden med forbauselse, da han efter å ha stupt fra øverste tårn og gått i bånn hvor han slo høl i hue og brakk alle fortenner, egenhendig stod op, kledte på sig og nektet å gå til doktor. Enhver annen vilde ha tatt kula av det.

Men han er jo vant til å ta imot harde knubs -.

Og så var det tjenerne. Jeg spurte en gang efter servietter, napkins, men en av dem, en lang svart halvnigger med skjelende øine og småkruset hår med fasong som en bantunegers, svarte at de ikke hadde. Hvortil jeg svarte at de øvrige gjester, de engelske, fikk; hvortil han svarte at de ikke hadde for oss. Den var litt for drøi, og Moestue svarte med: ”What do you mean, you fool?” Men da gikk fyren op i diskant av vrede og svarte en lang lekse på blandet iraksk og engelsk som konkluderte med at eftersom han var en iraker kunde han ikke være fool. ”I am an Irak man, sir, you cannot call me a fool, I am an Irak man, no fool”. Til svaret: ”Yes, you are” hadde han ikke flere argumenter, annet enn øinene, som vi var glad for ikke var bevebnet. – Men gud så fornærmet. Napkins blev det ikke. Forøvrig reiste vi dagen efter.