Kjell Løchens dagbok

6. juli:

En av de første dagene, det var forresten d. 6. juli, søndag, blev vi litt opskaket av plutselig å få besøk av fly. Det var en Fairey Swordfish, og Labbe og jeg som løp op på taket over bestikket (”utkikken”) kjente det med engang; det hadde R.A.F.-ringene på kropp og vingen. Men det gjorde ikke de foreskrevne kjenningsmanøvrer, men kretset rundt skibet og gjorde endog en antydning av anfall, men gikk aktenom; kapteinen var nervøs og beordret flymitraljøsene montert, og skytteren fikk ordre om å brenne av en advarsel hvis flyet kom igjen på samme måten. Efter at vi hadde heist vårt flagg på aktermasten og skibets kjenningssignaler LDHQ på formasten, vinket de og forsvandt, og skibet falt til ro igjen. LDHQ blev senere av mig gitt en egen betydning: ”La Djevelen Hente Quisling”!

Den uro dette besøket vakte er der ikke noe rart i. Vi gikk i strøk hvor fiendtlige raiders opererte og ganske nylig hadde gjort kål på allierte handelsskib. Oppe i Det Røde Hav og i Den Persiske Gulf og Gulf of Oman hadde der vist sig italienske ubåter, derfor mørklegningen ombord i ”Rohna”, og nedover i Det Indiske Hav gikk maskerte hurtiggående handelsskib rundt og skjøt i senk de alliertes skib, ofte under falsk flagg som de senket før de viste sitt virkelige og skjøt. Et tilfelde hadde således vært en Wilhelmsen-båt, norsk, som nærmet sig med norsk flagg og gjorde det andre norske skibet trygg, da det firte det norske, heiste det tyske og brente løs.

Vi kunde ikke vite om ikke fienden også opererte med fly, og R.A.F.-merket er ikke større garanti enn et falsk flagg, og en kan innrømme at det var grunn til mistro her hvor dette flyet ikke fulgte manøvrebestemmelselsene. Og hvor kom det fra? Et 1-motors fly med fast hjulunderstell her ute hundrevis av miles fra land? Det kunde vært en japaner f.eks. som opererte fra et fly-moderskib, de har en lignende type fly, og de har gjort djevelskap før.

Ialfall var det den første tanke som strøk mig, da flyet nærmet sig.

Likesåvel som et fly skulde fly efter forskrifter, hersker der også bestemte regler for skib som møter hverandre eller får hverandre i sikte. Begge skal gå ifra hinannen for å vise at de ingen fiendtlige hensikter har; skib som ikke følger disse regler, har man følgelig grunn til å nære mistro til. Vi observerte jo stadig skib langt borte og gjorde alltid disse manøvrene. En gang visste vi ikke hvor vi skulde gå, da vi hadde et på hver side, men de forsvant igjen. En annen gang gjorde et skib noen merkelige manøvrer, snudde og kom rett ned på oss og gjorde oss noe usikre før det stod fra igjen. Men det stod i forbindelse med tilsynekomsten av et tredje skib som det andre hadde observert før oss.

Somerville var blitt utstyrt med endel slyts da det på tur fra England bragte ammunisjon og krigsmateriell til Egypten. Det var en kanon på poopen, 6 tommers kaliber men litt gammel, 1916, tror jeg, 2 Hotchkiss og 2 Lewis luftv. mitr. og tilslutt en bombekaster, et meget enkelt våben til forsvar mot fly, som kastet granater i luften hvor det eksploderte og sendte et regn av splinter omkring, komprimert-luftutstøting. Dessuten hadde det et pussig arrangement som gjorde samme tjeneste som sperreballonger, nemlig en drage som kunde sendes op fra fortoppen, og som hindret stupbombere i deres angrep eller tvang horisontalt gående fly til større høider.

De holdt stadig sikte- og ladningsøvelser ved kanonen, og efter en tid da vi var blitt plassert som skyttere ved mitr., fikk vi også noen øvelse på dem.