Justisdepartementet>Justisdepartementet 1817-2000

Justisdepartementet 1817-2000

Justisdepartementet er ett av de to nåværende departementene som vi kan føre tilbake til 1814, eller rettere 1819. Da fikk vi følgende fem departementet: Finansdepartementet, Kirkedepartementet, Marinedepartementet, Armédepartementet og altså Justisdepartementet. Med noen få unntak ble departementsstrukturen værende slik størstedelen av 1800-tallet. Men Justisdepartementet som skulle holde oppsyn med ”lovenes overholdelse”, rettspleien og politi- og fengselsvesenet, fikk også ansvar, i kortere eller lengre tid, for en del saksområder som vi i dag ikke forbinder med departementet. Av disse kan vi særlig nevne medisinalsaker, samferdselsvesen og kommunale saker. Medisinalsakene hadde ligget under 3. departement (3. departement hadde ansvaret for politisakene) fra 1814 til 1819, men ble da overført til Kirke- og undervisningsdepartementet og seinere Indredepartementet i 1846. De ble imidlertid tilbakeført til Justisdepartementet i 1878 hvor de ble værende de neste 34 åra. Utnevnelse av Johan Castberg i regjeringen i 1913 førte til at alle medisinalsakene gikk over til hans nye departement, Departementet for sosiale saker, handel, industri og fiskeri.

Da Indredepartementet ble nedlagt i 1902 fikk Justisdepartementet også funksjonen som et kommunaldepartement. Kommunalsakene ble værende her helt fra opprettelse av et eget Kommunaldepartement i 1946. Veisakene som var samlet i et eget Veikontor, ble liggende noe kortere i departementet og forsvant med opprettelsen av Indredepartementet i 1846.

Men hovedtyngden av departementets oppgaver har selvfølgelig vært relatert til administrasjon av politi- og fengselsvesen samt rettsvesenet. Det har også preget den administrative inndelingen av departementet. I 1900 besto departementet i tillegg til medisinalavdelingen/kontoret av en alminnelig avdeling med to sivilkontor, et kriminalkontor, en fengselsavdeling og en lovavdeling. 20 år seinere hadde man fått et nytt sivilkontor samt et politikontor og en egen inspektør og konsulent i politisaker under Den alminnelig avdeling.

Med unntak av de avdelinger og kontorer som kom som en følge av krigsutbruddet og gjenreisingen etter 2 verdenskrig, var Justisdepartementets arbeidsoppgaver ellers stort sett de samme helt fram til midten av 1970-tallet. Men med stor økning i arbeidsmengden og nye oppgaver innenfor så vel administrasjon av polarområdene som innenfor utlendingsadministrasjonen, ble det satt i gang et større reformarbeid i departementet. Departementet vokste raskt fra fire til sju avdelinger. Men på slutten av 1980-tallet førte reformarbeidet til et ønske om å slanke departementet igjen. I 1988 ble både de saker som tidligere var blitt behandlet av Statens utlendingskontor og de statsborgersaker som Justisdepartementet hadde behandlet, overført til det nye Utlendingsdirektoratet. I 2000 ble den administrative styringen av politiet overtatt av de nyopprettede Politidirektoratet og i november 2002 ble den administrative ledelse av domstolene lagt inn under Domstolsadministrasjonen. Samtidig ble Domstolavdelingen i departementet nedlagt.