Riksarkivet

Armenia

Armenia er en selvstendig republikk i det sørlige Kaukasus. Landet grenser til Georgia, Aserbaidsjan, Iran og Tyrkia. I tidligere tider befolket armenere et langt større landområde rundt fjellet Ararat.

Armenia ble tidlig på 300-tallet den første stat som vedtok kristendommen som offisiell religion. På 1300-tallet kom landet under mongolsk herredømme. Omkring 1600 ble den største delen av det armenske området erobret av Det osmanske riket (eldre navn på Tyrkia). Persia kontrollerte det nåværende Armenia, men i 1820-årene fikk Russland dette området.

Mot slutten av det 19. århundre oppsto politiske grupperinger som krevde større politisk selvstendighet for armenerne. Dette ble møtt med strenge reaksjoner både fra de russiske og tyrkiske makthaverne. Fra 1894 til 1896 ble mellom 100.000 og 250.000 armenere massakrert i de tyrkiske områdene. Russiske myndigheter stengte armenske skoler og konfiskerte eiendom. I årene som fulgte flyktet et stort antall armenere til andre land i Europa og Amerika.

En armensk republikk ble proklamert i 1920. I 1922 kom denne under konroll av sovjetiske myndigheter, som effektivt undertrykte armensk nasjonalisme. I 1936 ble Armenia en sovjetisk republikk. Republikken erklærte seg selvstendig i 1991.

Armensk flyktningeleir i Aleppo, Syria
Armensk flykningeleir i Aleppo, Syria


Dagens Armenia ligger rundt sjøen Sevan og har en betydelig mindre utstrekning
enn det området som ble kalt Armenia på Bodil Biørns tid.
Byene Musch (Mus) og Mezereh (Elazig) finnes i nedre venstre del av kartet. (Bokklubbens
verdensatlas)
Dagens Armenia ligger rundt sjøen Sevan og har en betydelig mindre utstrekning enn det området som ble kalt Armenia på Bodil Biørns tid. Byene Musch (Mus) og Mezereh (Elazig) finnes i nedre venstre del av kartet. (Bokklubbens verdensatlas)