Kirke- og klokkerbøker

Kirkebøker var tidligere tiders folkeregistre. Her har presten notert opplysninger om hvert enkelt menneskes fødsel/dåp, konfirmasjon, vigsel og død/begravelse. Kirkebøkene ble ført kronologisk, etter hvert som begivenhetene foresto. Dette betyr at du ikke finner alle opplysninger om én person samlet på ett og samme sted, men på ulike steder i boken - kanskje også i flere bøker. I perioder ble det også ført klokkerbøker, som er dubletter av kirkebøkene. Dersom kirkeboken mangler, kan det være at klokkerboka kan hjelpe.

Mange nyere kilder er sperret på grunn av personvernet. Kirkebøker og klokkerbøker er sperret i 60 år etter at de er utskrevet.

Statsarkivet i Tromsø oppbevarer en rekke kirkebøker for Troms og Finnmark, og en oversikt over disse finner du i vår katalog over kirke- og klokkerbøker. Du kan også søke i kirkebøker som finnes på nett bl.a. hos Registreringssentral for histroriske data og Digitalarkviet.

Mer om kirkebøker og andre kilder som ofte blir benyttet i slektsgranskning kan du finne på Arkivverkets hovedside.

Opplysninger om dissentere

Med lov 16. juli 1845, Dissenterloven119, ble det gitt lovlig adgang til å melde seg ut av statskirken, en betegnelse som ble innført med Dissenterloven for nettopp å skille statens kirke fra andre kristne samfunn. Retten til utmeldelse omfattet alle - også de som ikke hadde til hensikt å slutte seg til et annet trossamfunn.

Statsarkivet i Tromsø oppbevarer endel dissenterprotokoller, og en oversikt over disse finner du i vår katalog over dissenterprotokoller.