Eiendomsopplysninger

Tinglysningsarkivene er grunnstammen i den skriftlige dokumentasjonen om fast eiendom i Norge. De to viktigste seriene i disse arkivene er panteregister og pantebøker.

Pantebøkene inneholder rettsgyldige avskrifter eller gjenparter av dokumenter som er innlevert og godtatt for tinglysning. Panteregistrene er protokoller som gir en ordnet oversikt over tinglysninger knyttet til enhver grunneiendom. Registrene henviser til og letter framfinningen av informasjon i de enkelte pantebøkene.

Statsarkivene har panteregistre og pantebøker stort sett fram til 1935. Materiale etter 1935 føres i grunnbøker, og finnes ved de enkelte tinglysningskontorene.

Tinglysninger i pantebøkene som er relevante for eiendomsopplysninger er:

• Skylddelingsforretninger; beskriver når og hvordan en eiendom skilles ut fra en eldre eiendom/hovedbruk og inneholder ofte en grensebeskrivelse.
• Skjøter og kjøpekontrakter; kontrakt om overdragelse av eiendom som ofte inneholder vilkår om rettigheter og heftelser ved eiendommen.
• Festebrev; leiekontrakter for fast eiendom som gjerne inneholder grensebeskrivelser.
• Utskiftningsforretninger (jordskifte); omfattende reguleringer av eiendomsforhold på en matrikkelgård med flere bruk. Tinglysningen kan omfatte innmark, utmark eller begge deler, og inneholder ofte opplysninger om grenselinjer og rettigheter.
• Panteobligasjoner; lån med sikkerhet i fast eiendom.

Også andre kontrakter som avtaler om føderåd eller kår, og skjønnsforretninger ved bl.a. ekspropriasjon, kan finnes tinglyst i pantebøkene.