Til innhold

Universitetet

I et autoritært regime blir en intellektuell elite ofte betraktet som en trussel. Fra høsten 1940 forsøkte NS-staten å få kontroll over og omforme Universitetet i Oslo, som var landets eneste universitet. Dette skjedde gjennom utskiftinger innen ledelsen, nytilsetninger av NS-personale, avskjedigelser av regime-motstandere og fagmessige nyskapninger skåret over nasjonalsosialistisk lest.

Motstand eller innordning?

For de universitetsansatte og studentene var det et dilemma hvorvidt det skulle ytes kompromissløs motstand mot regimet og dermed mulig fremprovosere stengning og arrestasjoner, eller strategisk tilpasning for å dempe skadevirkningene av NS’ politikk, holde universitetet i drift og opprettholde forskning og undervisning.

Overvåkning og konfrontasjon

Arrestasjon ved Universitetet i Oslo 30.november 1943

PA-1209 NTBs krigsarkiv Ue108 S.2667a

Universitetsmiljøet ble nøye overvåket av myndighetene, ofte med NS-studenter som informanter. Opposisjon og uro ble ikke tålt. Studentersamfundet ble oppløst høsten 1940, som følge av regime-kritikk i møter. I september 1941 ble rektor Didrik Arup Seip arrestert, sammen med flere professorer. Høsten 1943 ble ytterligere 11 lærere og 70 studenter arrestert, etter kritikk av et nytt opptakssystem som favoriserte NS-medlemmer. Dette førte til protester og den endelige konfrontasjonen med NS- og okkupasjonsmyndighetene kom etter en påsatt brann i universitetets aula i november 1943. Gestapo gjennomførte en storaksjon hvor nær 1200 studenter og mange ansatte ble arrestert. Universitetet ble stengt resten av krigen.

Universitetets egne arkiver

Det var uenighet og usikkerhet omkring i hvilken grad norske studenter skulle vise organisert motstand. Her et opprop med oppfordring til boikott av undervisning til norske studenter 17. mai 1942. (Stene, Helga PA-0422/F/Fd/L0023)

Det finnes flere arkiver etter Universitetet i Oslo. Særlig sentralt for undersøkelser av krigsårene, er arkivet etter Kollegiet. Her vil man finne brev, saker og forhandlingsprotokoller fra krigsperioden. En egen serie om universitetet under 2. verdenskrig inneholder materiale knyttet til de særskilte forholdene under krigen. Her finnes kartotek over arresterte studenter og universitetsansatte, rapporter og innberetninger angående forhold ved universitetet og diverse dokumentasjon omkring drift og faglig administrasjon under nyordningen. I serien finnes også lister over NS-studenter og et forholdsvis stort materiale om studenter i Sverige.

I serien Studentenes granskingskomité finnes saker fra universitetets interne oppgjør etter krigen. I serien Universitetets festligheter, vil man finne minnehøytideligheter for falne studenter.

Departementets arkiver

Universitetet ble styrt fra det NS-kontrollerte Kirke- og Undervisningsdepartementet, og det finnes flere arkiv herfra. I denne sammenheng er særlig 1. skolekontor D og Ministerens kontor av interesse. Førstnevnte arkiv inneholder et omfattende materiale om universitetet i Oslo i serie Eea. Her finnes rene administrative oppgaver dokumentert, som budsjettsaker, eiendoms- og byggesaker, lovsaker og professorutnevnelser (sistnevnte i eske 452). Eskene 466-467 inneholder dokumenter som omhandler etterkrigstidens behandling av studenter tilknyttet NS. I arkivet etter Ministerens kontor ble mye tatt ut til bruk i forbindelse med landssvikoppgjøret, men serie E/Ec, om skolesaker og universitet inneholder allikevel noe av interesse i forbindelse med driften av universitetet. Særlig gjelder dette eskene 24 og 26.

Aktive enkeltpersoners arkiver

Mange studenter ble senere aktive samfunnsaktører og det finnes flere bevarte personarkiver med viktige kilder til universitetet under krigen. Eksempelvis kan nevnes Anders Bratholms arkiv som inneholder en serie om Universitetets motstandskamp med særlig vekt på omstendighetene omkring aula-brannen. I Sverre Steens arkiv fins en mappe angående forhold ved universitetet under okkupasjonen og i Bjarne Grans arkiv vil man også finne mye om studentenes motstandskamp.

I landsvikarkivet finnes saker mot flere av de sentrale makthaverne innen NS skole- og universitetsadministrasjon. Det finnes også et privatarkiv etter NS- rektoren, Adolf Hoel, som inneholder betydelig av interesse for universitetet under krigen.

Det finnes et omfattende arkiv etter Studentersamfundet i Oslo, selv om det ble stengt høsten 1940 kan det være spredte saker av interesse her.