Til innhold

Idretten

Som med store deler av norsk foreningsliv, ble også idretten utsatt for nyordning. Dette finner vi dokumentert i flere arkiver.

Tysk initiativ

Nyordningen av den organiserte idretten skjedde tidlig og initiativet kom i første omgang fra tyskerne. Saker knyttet til idrett sorterte under Reichskommissariat, propagandaavdelingen. I arkivet etter denne avdelingen vil man finne saksdokumenter, rapporter og korrespondanse angående norsk idrettsliv. Materialet dokumenterer en del av Reichskommisariatets planer og arbeid i forbindelse med nyordning av idretten. Blant annet fremgår det at det allerede i mai 1940 ble gjort sonderinger av idrettsforbundenes sammensetning, oppslutning og politiske profil ved hjelp av norske informanter.

NS-idrettsforbund

I november 1940 ble forordning om Norges Idrettsforbund annonsert og alle idrettslag og sammenslutninger ble beordret organisert i det nye forbundet. Samtidig ble de to forbundene som til da hadde organiserte norsk idrett, Norges Landsforbund for Idrett og Arbeidernes Idrettsforbund , oppløst og deres arbeidsoppgaver og eiendom ble overtatt av det nye, nazifiserte forbundet. Departement for Arbeidstjeneste og Idrett fastsatte forbundslov for Idrettsforbundet. Alle idrettslag var forpliktet til å følge disse lovene og ingen fikk oppløses uten samtykke. Departementet administrerte idrettssaker gjennom idrettsavdelingen og i arkivet etter denne avdelingen vil man finne mye av betydning for idretten under krigen.

Kraftig motstand

Forsøket på nazifisering av den organiserte idretten ble møtt med stor motstand fra idretts-Norge, og førte til den første store massemønstring mot det nye regimet. Man fryktet ensretting og militærisering av idretten slik tilfellet var i Tyskland, hvor ikke-nazistiske idrettsforeninger var forbudt og mange idrettsfolk arrestert. Den organiserte idretten i Norge hadde lenge vært preget av politisk strid og splittelse mellom Arbeidernes Idrettsforbund og det borgerlige Norges Landsforbund for idrett . En tilnærming mellom de to forbundene var i gang allerede før krigen, og i lys av den truende situasjonen under okkupasjonen ble denne prosessen fremskyndet og de to rivaliserende forbundene dannet et interrimstyre til felles front mot NS-statens forsøk på kontroll og dominans av idrettslivet.

Illegal idrett var utbredt og mange idrettsutøvere som var i streik brukte sine krefter i organisert motstandsarbeid. For ”gutta på skauen” var idrettslek også en viktig adspredelse. Dette bildet er fra et illegalt terrengløp. Ansiktene ble skravert for at fotoet skulle kunne spres i utlandet. (PA-1209 NTBs krigsarkiv, Ue/109 Idrettsstreiker II)

Idrettsstreik

En landsomfattende idrettsstreik ble innledet allerede to dager etter forordningen om Norges Idrettsforbund. Alle idrettsstevner og arrangementer i regi av det nye Idrettsforbundet ble boikottet av utøvere som var motstandere av regimet. Denne streiken varte helt til frigjøringen. Mange idrettstalenter som var i sin beste alder ofret dermed muligheten til å delta i konkurranser og utvikle karrieren i krigsårene. For noen var fristelsen til å konkurrere så stor at de gikk med på det nye regimets premisser og gjorde det stort i idrettsarrangementer i regi av NS eller tyskerne. Imidlertid fikk disse karrierene en brå slutt etter frigjøringen.

NS idrettsarrangementer ble boikottet både av utøvere og publikum. Fra åpningen av skøytestevne på Bislet 4.1.1942. Ifølge billedteksten uteble de ellers så ”skøitegale nordmenn” totalt fra tribunene. (PA-1209 NTBs krigsarkiv, Ue, 109. Idrettsstreiker 1)

Charles Hoff

I arkivet etter det nazifiserte Norges Idrettsforbund vil man finne saksmapper arkivert på de ulike idrettslagene. Viktige kilder vil også ulike landssviksaker på sentrale aktører innen den nazifiserte idretten være. Etter ekspedisjonssjefen i departementets idrettsavdeling, den tidligere friidrettsstjernen, Charles Hoff, finnes det også et lite arkiv som inneholder korrespondanse og materiale om Norges Idrettsforbund. Hans fortrolige rapporter til den tyske idrettsadministrasjonen er å finne i Reichskommissariatets propagandavdelings arkiv (boks 77). Etter krigen var det Sosialdepartementet som overtok idrettssaker. Her vil man finne en del om avviklingen av NS’ idrettsforbund.