Print
Flyktningesaker ble et hovedområde for legasjonens arbeid. Flyktningkontoret skulle avhjelpe flyktningenes økonomiske og sosiale behov. Kontoret ble opprettet 28.04.1940. Som en del av Legasjonen lå det formelt under Utenriksdepartementet, men administrativt under Sosialdepartementet. I 1941 ble det opprettet et mottakssenter for flyktninger i Öreryd i Småland. Året etter ble mottaket flyttet til Kjesäter i Södermanland. Sommeren 1943 ble det opprettet et mottak for samiske flyktninger i Jokkmokk i Norrbotten. Leiren ble bestyrt av svenskene frem til høsten 1944. Da ble den en del av den norske eksiladministrasjonen i Sverige.
Norske flyktninger kommer til Kjesäter. NTB’s krigsarkiv, Uc/69
En sentral del av arkivet er Kjesäterkartoteket. Dette er ordnet kronologisk etter flyktningnummer med et alfabetisk register. Avhørene av flyktninger har nedfelt seg i forskjellige rapporter som beskriver flyktningenes identitet, opplysninger om motstandsbevegelsen og landssvikere. For øvrig er det mye helseopplysninger i arkivet med pasientjournaler, sykemapper, tannlegekort og lignende.
I arkivet etter Legasjonen/ Ambassaden i Stockholm finner man også materiale om krigsårene. Her kan nevnes en protokollserie med fortegnelse over utferdigede og fornyede norske pass, og avhørsrapporter ordnet kronologisk etter flyktningnummer.
Av hensyn til svenske myndigheter måtte det være noe ”fordekt” over den norske flyktningadministrasjonen. Reservepoliti og polititropper var betegnelser man brukte for å skjule at det dreide seg om militære mannskaper.
I 1942 ble Politikontoret omorganisert med nytt navn: Rettskontoret. Bakgrunnen var behovet for mer kontroll med flyktningene. Det innbefattet sikkerhetstjeneste, overvåkning og kontraspionasje. Navneskiftet var også begrunnet med at flyktningene ikke skulle føle seg ”politietterforsket.”
Arkivet etter Rettskontoret inneholder inn- og utgående korrespondanse fra Passkontorets rettsavdeling, innregistrering av norske flyktninger, søknader om pass, visum og innreisetillatelse til Norge.
For å avhjelpe situasjonen for flyktninger i Sverige og trengende i Norge, ble Den norske Relief-Central i Sverige opprettet i 1940. I 1944 ble centralen innlemmet i Medisinaldirektørens kontor i Sverige, men helt frem til krigens slutt skapte den sitt eget arkiv. Det består av journaler med registre og et sakarkiv. Sistnevnte dokumenterer den hjelp som ble gitt i form av medisiner, gaver og pengeinnsamlinger. Enkelte saker omhandler hjelp til norske barn. Flere av dem fikk ikke fullgod ernæring, og klær og sko kunne være i dårlig forfatning. Noen barn ble overført til Sverige.
Utlevering av klær til nye flyktninger på Kjesäter. NTB’s krigsarkiv, Uc/69
I Medisinaldirektoratets arkiv fra London finner man en del dokumentasjon om flyktningadministrasjonen i Sverige. Sakarkivet er emneordnet med temaer som ernæring, leger, tannleger, behandling og vaksinasjon av flyktninger.
Arkivet etter Generalkonsulatet i Stockholm har et begrenset omfang av krigsmateriale. Sakarkivet består i hovedsak av materiale som omhandler ekteskap, skilsmisse, bidragssaker, arveoppgjør og lignende.
Relevante arkiver i Arkivportalen
Sosialdepartementet, Flyktningskontoret i Stockholm (herunder Kjesäterkartoteket)
Utenriksstasjonene, Legasjonen/ Ambassaden i Stockholm , serie Da, nr. 391-450
Legasjonen i Stockholm, Rettskontoret
Handelsdepartementet, Skipsfartsavdelingen
Den norske Relief-Central i Sverige