Print
Norges Bank i Oslo og Norges Bank i London
Bankvesenet, og særlig Norges Bank, ble stilt overfor store utfordringer etter 9. april.
De lovlige norske myndighetene måtte rømme Oslo. Den 22. april vedtok de samme myndighetene at Norges Banks hovedsete skulle være der hvor Kongen bestemte. Den gamle direksjonen, under ledelse av Nicolai Rygg, ble fritatt for sine verv. Snart dro konge og regjering videre til Storbritannia. De tok gullbeholdningen med seg.
Det ble opprettet et nytt hovedsete for Norges Bank i London. Men etter pålegg fra Administrasjonsrådet fortsatte Norges Bank i Oslo å fungere, med sine gamle styringsorganer. Dermed oppsto den merkelige situasjonen at det under krigen fantes to utgaver av Norges Bank, som ikke hadde kontakt med hverandre.
En (kassert) sjekk av den typen tyskerne brukte når de skulle betale for varer og tjenester. På baksiden av sjekken står: ”Sjekkbeløpet kan fåes betalt uten fradrag av provisjon ved samtlige Norges banks kontorer (bankens hovedsete i Oslo og dens 20 avdelinger). Arkivet etter Organisation Todt
Reichskreditkassenscheine som betalingsmiddel
Den 10. april kunngjorde Wehrmacht at de tyske troppenes betalingsmiddel ville være ”Reichskreditkassenscheine” (RKKS). RKKS skulle være gyldige overalt. Ledelsen i Norges Bank mente dette var uheldig, og fikk til en ordning hvor okkupasjonsmakta byttet RKKS mot norske sedler i Norges Bank. Da hadde Norges Bank i det minste oversikt over hvor mange penger okkupasjonsmakta satte i omløp.
Tyskernes konto i Norges Bank
Etter ei stund ble det også slutt på bruken av Reichskreditkassenscheine. Tyskerne skrev sjekker direkte på Norges Bank. I teorien skulle Norges Bank (og den norske stat) forskuttere tyskernes utgifter, men i virkeligheten ble Norge sittende igjen med sluttregninga. Bankens ledelse forsøkte å begrense det tyske pengeuttaket. Den mente at den voldsomme aktiviteten tyskerne utfoldet, bl.a. ved å tilby høye lønninger, var ødeleggende for norsk økonomi. I dette arbeidet fikk ledelsen bred støtte av Reichkommissars representant ved Norges Bank, Rudolf Sattler. Men heller ikke han nådde fram overfor de tyske militære. Ved krigens slutt var status at tyskerne hadde trukket nesten 12 milliarder kroner på Norges Bank.
NS holdt utenfor Norges Bank
NS ønsket kontroll med Norges Bank og forsøkte å få sine folk inn i bankens styrende organer, både sentralt og i underavdelingene. Ledelsen i Norges Bank forsøkte å hindre dette, og møtte forståelse hos Reichskommissars representant Sattler. Han mente at også tyskerne var best tjent med å beholde Norges Bank som en faglig, nøytral institusjon. I det store og hele lyktes det å hindre NS i å få innflytelse.
Arkivmateriale om Norges Bank
Opplysninger om Norges Bank under krigen kan en finne i arkivet ”Norges Bank, Krigsarkivet”. Her finnes for eksempel årsberetninger for banken, og beretning om den økonomiske stilling i de forskjellige landsdeler for årene 1940-44. Dette stoffet har også lokalhistorisk interesse. Ellers finnes materiale fra granskingen av Norges Bank etter krigen, bl.a. ”Innstilling fra komiteen til gransking av Norges Bank i okkupasjonstiden”.
Pengesaneringen i 1945
Ved pengesaneringen høsten 1945 måtte sedler som denne (fra 1941) veksles i nye.
Arkivet ”Norges Bank, Seddelinnløsningen” dokumenterer innvekslingen av gamle sedler høsten 1945 (ofte kalt ”pengesaneringen”). Etter en viss dato ble de gamle sedlene ugyldige. Dette var nødvendig for å få kontroll med norsk økonomi. Seddelomløpet var blitt mangedoblet i løpet av krigen. Det lå mange formuer gjemt på kistebunnen, og ikke alle var blitt til på en måte som tålte dagslys. Ved innvekslingen ble de som kom med store beløp nødt til å gjøre rede for pengene. De fikk heller ikke utbetalt hele beløpet – etter bestemte regler ble noe satt inn på sperret konto i Norges Bank.
Direktør Nicolai Rygg
Direktør Ryggs arkiv inneholder mye interessant informasjon om Norges Banks virksomhet under krigen - gjennom taler, notater og korrespondanse. Direktør Rygg kjente de viktigste aktørene blant tyskerne og i NS. Bl.a. kan en i materialet lese om bestrebelsene for å hindre at NS fikk kontroll med Norges Bank. Ellers finnes det opplysninger om litt av hvert, for eksempel om ”nødspenger” som ble utstedt lokalt mens kampene pågikk våren 1940.