”Det er Norge i rødt, hvitt og blått,” synger vi på 17. mai. Men slik har det ikke alltid vært. Fra riksvåpenets løve via Dannebrog og sildesalat til flagget vi kjenner i dag – historien om det norske flagget er ikke helt enkel. I Riksarkivet har vi bilder og dokumenter som utgjør viktige biter av flaggets historie.

Det første vi kan kalle et norsk flagg, er avbildet på seglet til Ingebjørg Håkonsdatter i 1318. Hun var datter til den siste kongen av Sverre-ætten, Håkon 5., han som oppførte Akershus festning. I seglet er hun avbildet med et banner som inneholder løven med øks og krone. Fargene kjenner vi fra annet hold. De var som i dag: gull løve med sølvøks på rød bunn.

I unionstiden med Danmark hadde ikke Norge noe eget flagg. På 1600- og 1700-tallet ble det vanlig at skip i utenriksfart seilte under nasjonale flagg. Da brukte norske skip Dannebrog, det danske flagget som ble felles unionsflagg.

Dannebrog vaiet også over norske festninger. 

Ingebjørg Håkonsdatters segl, gjengitt i Norske sigiller fra middelalderen. Kongelige og fyrstelige segl, plansje XIV. 6.