I 1844, etter Karl Johans død, forsvant det rene norske flagget. Da ble det innført unionsmerker i begge landenes handelsflagg. Dette forsøket på likebehandling vakte misnøye i både Norge og Sverige, og ”sildesalaten” ble det nedsettende navnet på det brokete unionsmerket.

Spørsmålet om å gå tilbake til et ”rent” norsk handelsflagg ble et sentralt element i den politiske kampen mot unionen de siste tiårene av 1800-tallet. Dette flagget ble også et viktig innslag i den folkelige feiringen av grunnlovsdagen 17. mai.

I 1898 vedtok Stortinget en ny flagglov uten kongens godkjenning, og året etter ble det rene norske handelsflagget igjen tatt i bruk. I 1905 forsvant unionsmerket også fra marinens flagg.

Siden da har alle i Norge kunnet feire Norge i rødt, hvitt og blått. Unntatt kongen. For over Slottet vaier kongeflagget med den norske løven, samme motiv som i Ingebjørg Håkonsdatters banner for syv hundre år siden. 

Tegning av alle norske flagg gjennom tidene. Fra C. J. Anker: Tegninger af Norges flag. 1888