Norges riksvåpen er en oppreist løve med krone og øks med sølvblad mellom forlabbene. Norske konger og fyrster brukte løve i sitt segl fra 1220-tallet av. Eirik Magnusson (konge 1280–1299) ga ved sin kroning i 1280 den oppreiste løven øksa i forlabbene, og dermed fikk Norges riksvåpenet sitt endelige innhold. Senere endringer er stilistiske, innholdet det samme.
Her ser vi et avtrykk fra 1292 av seglet til Eiriks bror, hertug Håkon, senere kong Håkon V Magnusson. Seglet er hertugens dobbeltsidige storsegl (dobbeltsegl). Det er av rødfarget voks og henger i rød, gul og grønn silkesnor.
Bildet på forsiden viser riksvåpenet, ”den norske løve”. Løven symboliserer herskermakt, øksa er hellig Olavs øks. På baksiden er hertugen i rustning til hest.
Riksarkivet, NRA AM 27.1a, 1292 mai 12. Vernebrev for kannikene i Stavanger. Gjengitt i DN I nr 80. Innholdssammendrag i RN II nr. 669.
Print