Det norske kanslerembetet hadde eksistert i meir enn fire hundre år da det opphørte i 1679. I denne boka blir hovudvekta lagt på tida etter reformasjonen i 1536–37. Kanslaren hadde sentrale oppgåver innafor rettsvesenet, og i periodar spela han ei betydeleg politisk rolle, særleg som talsmann for adelen i Noreg. Men etter innføringa av eineveldet, og med ei fastare rettergangsordning og ei skjerping av straffereaksjonane, vart embetet til slutt overflødig.

Bare få dokument er bevart fra kanslerens eige arkiv. De er gjenfunne i andre arkiv i Noreg og Danmark. Forfattaren rekonstruerer vegane disse dokumenta har vandra og identifiserer andre dokument som er gått tapt.

Riksarkivarens skriftserie 34. 304 s. + 28 s. illustrasjonar . Pris i nettbutikken kr 300