En av mange yrkesgrupper vi ser vokse fram på begynnelsen av 1900-tallet er telefonistinnene. Jobben besto av manuelt mottak og overføring av telefonsamtaler, det vil si betjening av sentralbordet eller ”sentralborddame”.

Yrkesgruppen telefonistinne var i stor frammarsj og utvikling i løpet av Astas levetid. Søker man på telefonistinne i Drammen i folketellingene fra hhv 1900 og 1910, vil man i løpet av disse årene se at en ny yrkesgruppe har vokst fram. Det var en del av middelklasseyrkene som vokste fram i takt med den øvrige utviklingen på 1900-tallet. En del kvinner ble likevel ekskludert.

Før telefonen fikk sitt inntog på slutten av 1800-tallet, jobbet kvinner allerede som telegrafistinner. Mange av de første kvinnene som søkte seg til dette yrket var drevet av økonomisk nødvendighet, dette var hovedgrunnen deres for å ta arbeide. Problemer i familien i forbindelse med farens død eller tap av stilling var en vanlig begrunnelse for de første damene som tok  jobben som telegrafistinne på midten av 1800-tallet. Rundt overgangen til 1900-tallet ble telegrafist/telefoniststyrket først og fremst en levevei for kvinner fra den brede middelklassen, i stedet for overklassens døtre. At Asta fikk en yrkeskarriere som telefonistinne passer dermed godt med det bildet som historikere har etablert rundt telegrafistinner og telefonistinner. 

Det første sentralbordet i Drammen, fra 1880. Er nå på teknisk museum.