Riksarkivets logo

En statlig ønskeliste

Bildet er tatt ved Lønsdal anlegg i Saltdalen under byggingen av Nordlandsbanen
 i 1948. Fotograf: Anders Beer Wilse, foto: Norsk Folkemuseum
Bildet er tatt ved Lønsdal anlegg i Saltdalen under byggingen av Nordlandsbanen i 1948. Fotograf: Anders Beer Wilse, foto: Norsk Folkemuseum
Jernbaneledelsen tok seg god tid og avga først i august 1923 svar på komiteens spørsmål, men fortsatt var styret splittet. Høsten 1923 overtok jernbanekomiteen saken, og proposisjonen ble lagt frem for Stortinget. Stortingsdebatten som fulgte skal ha vært den lengste i norsk parlamentarisk historie, og Stortinget foretok en understrekning i vedtaket: planen forpliktet ikke til bevilgninger. Planens gjennomføring ble gjort avhengig både av landets økonomiske bæreevne og av bilens mulige utvikling som transportmiddel.

I november 1923 vedtok Stortinget følgende plan for jernbanebyggingen, som skulle gjennomføres etter hvert som landets økonomiske evne tillot det:

  1. av Sørlandsbanen
    • Hovedlinjen Neslandsvatn-Grovane-Kristiansand-Klungland-Ganddalen-Stavanger
  2. av Nordlandsbanen
    • Hovedlinjen Grong-Mosjøen-Fauske
    • Sidelinjen fra Fauske til Bodø
  3. Forlengelser av Raumabanen med følgende kombinerte ferje- og jernbaneforbindelser:
    • Åndalsnes-Molde-Høgset (Kristiansund)
    • Åndalsnes-Vestnes-Ålesund
  4. En Orklabane: Berkåk-Svorkmo
  5. En bane Otta-Vågåmo-Fossberg
  6. Forbindelsesbanen Gjøvik-Lillehammer
  7. En Trysilbane fra Elverum til Trysil innbygd
  8. En bane fra Haugesund til Etne
  9. En bane fra Sognefjorden til Nordfjord
  10. En bane fra Balsfjord til Sætermoen

Sluttproduktet var en ikke tidsbegrenset plan om bygging av ca 1500 km jernbane til en halv milliard kroner. Jernbaneplanen av 1923 var et typisk kompromiss, loset i havn av fire regjeringer, tre arbeidsministre, tre generaldirektører og en permanent splittet jernbaneledelse. Stortinget vedtok egentlig en ønskeliste. Man sa ikke at man skulle bygge, men dersom utbygging skulle skje, var disse 15 banene aktuelle.

Planens sentrale element var stambanene, og disse er for lengst fullført. Sørlandsbanen nådde Stavanger i 1944, og Nordlandsbanen ble endelig ferdig i 1962. Derimot ble ingen av de vedtatte lokale jernbanene bygget, og det ble senere besluttet av Stortinget at enkelte av disse jernbanestrekningene skulle erstattes av veianlegg. Den økonomiske situasjonen utover på 1930-tallet og utbruddet av den andre verdenskrig førte til at de nødvendige midlene til å bygge disse linjene ikke var til stede. Bilens gjennombrudd i Norge gjorde at disse lokalbanene ikke ble sett på som hensiktsmessige å bygge.

Jernbaneplanen av 1923 var frem til vedtaket om bygging av Gardermobanen høsten 1992, det siste vedtaket som ble gjort angående jernbaneutbygging i Norge.

Tilbake til denne månedens dokument
Hovedside for månedens dokument 2004