Riksarkivets logo

Den Holtfodtske landsplan

Forslag av 1921 om bygging av jernbanelinjer i Norge. Kartet finnes i St.prp
 117 fra 1922
Forslag av 1921 om bygging av jernbanelinjer i Norge. Kartet finnes i St.prp 117 fra 1922.
Jernbaneplanen av 1923 skulle være en plan for utbygging av det fremtidige jernbanenettet i Norge. Ettersom bilen hadde begynt å etablere seg, ville det være urealistisk å se bort fra det nye transportmiddelet. Det viktigste med denne planen må derfor sies å være at den åpnet for bilen som transportmiddel. Fra å være en ren jernbaneplan ble den en tilnærmet samferdselsplan hvor jernbanens rolle ble sammenlignet med automobilens muligheter.

Utgangspunktet for planen var et initiativ fra Arbeidsdepartementet som i 1916 ba NSBs hovedstyre om å utarbeide en byggeplan. Den industrielle ekspansjon og den allmene utvikling førte med seg stigende krav til transportmidler, både krav om ombygging av gamle baner og anlegg av nye baner til et sammenhengende riksbanenett. På grunn av den første verdenskrig og regjeringsskiftet i 1920 ble arbeidet noe utsatt, men fra 1920 av gikk planarbeidet fortere, og det første forslaget forelå våren 1921.

"Den Holtfodtske landsplan"

Planforslaget ble døpt "den Holtfodtske landsplan" etter NSBs generaldirektør Christian Holtfodt. Planen var nærmest et kart over et fremtidig linjenett. Anleggene ville det kunne ta 50-100 år å fullføre, og omkostningene ble beregnet til ca 1,3 milliarder kroner. Man skulle prioritere distrikter med utbyggingsmuligheter og med fraflytting. Ved generaldirektørens side sto et splittet hovedstyre, og landsplanen tok det aldri stilling til. Fagdirektørene prioriterte Sørlandsbanen og Nordlandsbanen og ville ha alt annet utsatt. De begrunnet bl.a. sitt syn med at bilens muligheter måtte undersøkes. Proposisjonen ble oversendt Stortinget for videre behandling, og saken ble lagt i hendene på en sterkt utvidet jernbanekomite, som snart sendte saken tilbake for å høre det nye hovedstyrets mening.

Mens forhandlingene og planarbeidet foregikk sentralt i hovedstaden, hadde pressen store oppslag om jernbaneplanen og pekte på hvilke følger den ville få for landet. I hele Norge ble det opprettet lokale og regionale jernbanekomiteer som sendte sine innstillinger og ønsker om jernbanetilknytning til NSB. I forslaget til jernbaneplan i 1921 var alle landets fylker inkludert, men Stortingets jernbanekomite foretok ikke befaring i det nordligste fylket, noe som medførte reaksjoner fra den regionale kommunikasjonskomiteen i Finnmark. Månedens dokument er et telegram fra denne komiteen til arbeidsminister Ole Monsen Mjelde. Telegrammet ble ettersendt til arbeidsministerens private adresse. Jernbanelinjene i Finnmark ble opprettholdt i proposisjonen til Stortinget, men ble utelatt i stortingsvedtaket.

Neste: En statlig ønskeliste
Tilbake til denne månedens dokument
Hovedside for månedens dokument 2004