Riksarkivets logo

Jordmorskolen - første yrkesutdannelse for kvinner

eksamensprotokoll for jordmxdre 1818 - 1833. Den inneholder rubrikker for de forskjellige ferdigheter som ble krevd for e kunne praktisere som jordmor.


Det offentlige jordmorvesen blir til

Det offentlige jordmorvesenet i Norge ble instituert ved forordning av 21.november 1810.

Dette var begynnelsen til det første profesjonaliserte yrke for kvinner. Litt etter litt forsvant de såkalte hjelpekoner uten utdannelse, og jordmødrene fikk etter hvert høyere status i lokalsamfunnene. I dag finner vi jordmødrene på sykehusenes fødeavdelinger og på helsestasjonene. Fodebord fra Osen i Osterdalen. Glomdalsmuseet

Reglementet fra 1810 inneholder bl.a. bestemmelser om at landet skulle inndeles i jordmordistrikt.

Lønnen til en distriktsjordmor skulle være 20 riksdaler i året, 2 favner ved og et 4-5 fag stort bondehus med hage og gress til en ku eller så mye jord som var nødvendig for å holde en ku. Dersom jordmoren i stedet for hus ville ha penger, ble lønnen satt til 6 riksdaler årlig.

Jordmoren var forpliktet til å innfinne seg hos enhver barselkone som trengte hjelp, men barselkonene måtte betale for hjelpen, en bondekone 4 mark, en husmannskone 2 mark og en innerst 1 mark. De som fikk understøttelse av fattigvesenet, skulle ha gratis jordmor.

En offentlig ansatt jordmor måtte ha bevis for sin dyktighet fra en læreanstalt. De som skulle opplæres til jordmor måtte ikke være under 20 år og ikke over 30 år. De skulle ha bevis fra sin sjelesørger om sedelighet, og attest fra lege om fysisk skikkethet. Jordmoren måtte ikke ha noen legemsfeil som kunne vekke avsky eller inngi skrekk hos den fødende. Gifte kvinner med egne barn var å foretrekke, likedan var det en fordel å kunne lese.

Jordmorskolen i Kristiania

Professor i kirurgi og fødselshjelp Jordmorskolen eller fxdelsesstiftelsenMagnus Andreas Thulstrup satte i gang jordmorskole i Kristiania i 1815. Det var den første jordmorskolen i Norge. Undervisningen skulle være gratis, men kost og losji måtte elevene selv sørge for. De første årene holdt jordmorskolen til i forskjellige lokaler. Christiania fødselsstiftelse (senere Kvinneklinikken) ble opprettet i 1818 først og fremst for å gi jordmorskoleelevene mulighet for praksis. Disse to institusjonene flyttet i 1837 til Rikshospitalet. I 1969 flyttet jordmorskolen ut fra Rikshospitalet, og skolen og Kvinneklinikken skilte lag. I dag er jordmorutdanningen lagt til høyskolene. Linjen for jordmødre ved Høgskolen i Akershus er en fortsettelse fra jordmorskolen i Kristiania. For øvrig er jordmorutdannelse lagt til høyskolene i Tromsø og Bergen.

Den eldste bevarte eksamensprotokollen for jordmorskolen starter i februar 1818. Denne protokollen er valgt som månedens dokument. I november samme år fikk 11 elever sitt testimonium på at de var utdannede jordmødre.

Kari Embretsdatter - den første utdannede jordmor i Rendalen

Kari Embretsdatter, bondedatter fra gården Oppstu Kvernnes i Rendalen og født i 1793 var den første utdannede jordmor i Rendalen.

Hun begynte på jordmorskolen i Kristiania 1. oktober 1826, og et år senere var hun ferdig utdannet. I eksamensprotokollen står hun oppført sammen med 16 andre nybakte jordmødre. Hun fikk attest for å være flittig og aktpågivende og ha gode evner. Hun fikk meget godt i teori muntlig og i praksis.

Det hadde vært en lang vei før Karen Embretsdatter kom inn på jordmorskolen i Kristiania. Initiativet ble opprinnelig tatt av 24 gårdbrukere i Rendalen. 20. mai 1825 underskrev de (med egen eller påholden penn) et brev til Hedmarkens amt om at de ikke hadde jordmor. De ønsket å få ”pigen” Kari Embretsdatter som jordmor og sa at de ville betale for hennes utdannelse. Likeledes ville de til ”hendes fremtidige forsørgelse” skaffe henne en passende jordeiendom. Underskriverne av brevet mente hun hadde ”god Moralitet”. De ba amtmannen om å være til hjelp slik at hun kunne begynne på jordmorskolen så snart som mulig. professor Magnus Andreas Thulstrup(1769-1844)

Øvrigheten støttet gårdbrukerne og ga Kari Embretsdatter gode skussmål. Med brevet fra gårdbrukerne fulgte attest fra amtsfysikus på at hun var sund og frisk, og han anbefalte henne som jordmor. Hun hadde født tvillinger 9 år tidligere. Sognepresten hadde også gitt attest og bekreftet hennes alder.

Amtmannen sendte alle attestene sammen med sin egen anbefaling til Kirkedepartementet og ba om at departementet måtte gi tillatelse til at hun kunne komme til Kristiania og få sin utdannelse i ”jordmorkunsten”. Amtmannen sendte også brev til professor Thulstrup som ledet jordmorskolen.

Kari Embretsdatter kunne således vise til gode attester og uttalelser, slik bestemmelsene krevde. At hun ikke bare kunne lese, men også skrive litt, må ha vært et stort fortrinn. Derimot var hun over 30 år, og derved eldre enn hun burde være. Hun var også ugift. Disse forhold ble det tydeligvis lagt mindre vekt på.

Gårdbrukere i Rendalen hadde påtatt seg å betale Kari Embretsdatters utdannelse. I følge eksamensprotokollen ble det likevel Hedmark amt som dekket omkostningene.

Hvordan gikk det jordmor Kari Embretsdatter?

Kari Embretsdatter var jordmor i Rendalen i over 30 år. I 1830 giftet hun seg med Ole Eriksen fra Utstu Hornset. Han hadde plassen Moen. I sitt ekteskap fikk hun 2 barn, så i alt hadde hun ved siden av sitt jordmoryrke, 4 barn å ta seg av. Jordmorkoffert

Ettersom Kari bodde på Hornsetmoen, og hadde hus selv, må hun ha fått hele sin jordmorlønn i penger.

I følge distriktslegens beretning fikk hun avskjed i 1860 på grunn av alderdom og svakhet. Kari Embretsdatter hadde hatt et strevsomt yrkesliv. En jordmor måtte være rede hele døgnet og til alle årstider uansett vær og føre.

Kari Embretsdatter døde i 1869. Da hadde hun i noen år vært ført som legdslem rundt i bygda, mens mannen hennes holdt til på den lille gården Moen. Noen pensjonsordning eksisterte ikke for jordmødre, og lønnen var ikke stor, så hvis en ikke hadde etterkommere som kunne sørge for seg, var fattigvesenet eneste utvei.

Kilder og litteratur til Kari Embretsdatters liv og virke

Eksamensprotokollen ligger i jordmorskolens arkiv. Det er et lite arkiv på 5 enheter for tidsrommet 1818-1963. Det er avlevert fra Rikshospitalet.

Den tiden Kari Embretsdatter gikk på skolen hadde Departementet for kirke og undervisning ansvaret for jordmorvesenet. Sakene om jordmødre ligger likevel i 2. medisinalkontor i Sosialdepartementets arkiv ettersom sakene ble overført dit da dette kontoret overtok ansvaret for jordmødre og jordmordistrikt i 1912.

I arkivet finner vi fra andre områder i landet tilsvarende materiale som fra Rendalen. Jordmorsakene utgjør en serie ordnet på de enkelte distrikter, og materialet går tilbake til jordmordistriktenes opprettelse i første halvpart av 1800-tallet

Distriktslegenes årlige innberetninger gir opplysninger om jordmødre og fødsler. For personalhistorien er kirkebøker og folketellinger viktige kilder.

Det finnes en god del litteratur om jordmødre, og Kari Embretsdatter er nevnt flere steder.

Her nevner vi:

Kristina Kjærheim og Knut Bjøros artikler i ”175 år – Jordmorskolen Oslo”, 1995
Nytrøen, Odd: ”Ytre Rendal Gard og ætt”, 1970
Sogner, Sølvi: A Case Study of Women`s Role and Infant Mortality
Synne Stavheim: ”Til doktoren? Tvi!” Holdninger til helseforhold i Østerdalen og Solør – Odalen 1835-1870, hovedoppgave i historie, våren 1993, UiO
Skre, Ivar: Fødebordet til jordmora i Osen, Nytt om gammalt, årbok 1978,Glomdalsmuseet. Fotografiet av jordmorkofferten i Glomdalsmuseet er hentet fra artikkelen.
Muntlig informasjon fra Hans Henrik Bull