Månedens dokument september 2002

September 1952: Fri flyt av kaffe og sukker



Faksimile fra Morgenbladet 1. september 1952. Kaffe og sukker frigitt fra neste mandag Rasjonering

I tider med knapphet på varer, gjerne i forbindelse med økonomisk krise og krig, har man søkt å fordele godene gjennom prisregulering og rasjonering. Varer som alle har omtrent samme behov for, som mel, brød, smør, kaffe og sukker, er gjerne blitt fordelt ved hjelp av et merkesystem. Utdelte kuponger eller rasjoneringskort ga rett til å kjøpe en viss mengde av ulike varesorter.

I Norge var det rasjonering under begge verdenskriger. Det ble bygd opp et stort midlertidig administrasjonsapparatet som skulle sikre landets forsyninger av levnetsmidler og andre forbruksartikler som kull og koks. I 1916-1917 ble det opprettet et eget Provianteringsdepartement og et Industriforsyningsdeparte-ment. I 1939 ble det opprettet et Forsyningsdepartement. Under departementene var det en rekke direktorater, kommisjoner, komiteer og råd, samt kommunale forsyningsnemnder. I Riksarkivet finnes bortimot 2000 hyllemeter med arkivsaker etter institusjoner på sentralt hold som arbeidet med forsyningsspørsmål.

I 1918 og 1919 var det rasjonering på en rekke matvarer samt brensel og industriprodukter. Ved kgl. res. 1. september 1939 ble det gjennomført rasjonering på bl.a. kaffe, sukker, korn- og melvarer, samt kull, koks, bensin og smøreolje. Under den tyske okkupasjonen ble rasjoneringen enda mer omfattende. Den kom snart til å gjelde brød, fett, te, kokesjokolade, kakao, kaffeerstatning, kjøtt og flesk, egg, melk og melkeprodukter. I løpet av 1942 ble rasjoneringen utvidet til poteter og alle typer grønnsaker, som da nesten var forsvunnet fra markedet.

Restriksjonene på brennevin og tobakk ble opphevet i begynnelsen av 1946. Rasjonering av matvarer fortsatte imidlertid langt inn i etterkrigstida. Rasjonering av smør, melk, fløte og andre melkeprodukter varte til høsten 1949 og for kaffe, te og sukker til høsten 1952. Kortrasjoneringen for tekstiler fortsatte til 1954. Reguleringen av boligbygging og bilsalg varte helt til 1960.

Rasjoneringskort

Prisregulering og fordeling av matvarer Foto av rasjoneringskortforegikk gjennom et detaljert system. I hver enkelthusholdning ble barn og voksne tildelt rasjoneringskort, mens anstalthusholdninger, sykehus, restauranter, bakerier mv., samt detaljister fikk anvist gjeldende rasjoner fra den kommunale forsyningsnemda. Industrielle bedrifter fikk anvisninger av Direktoratet for proviantering og rasjonering.

Gravide og folk med tungt kroppsarbeid, som for eksempel skogsarbeidere eller anleggsarbeidere, fikk tilleggsrasjoner. Spedbarn og syke ble også spesielt tilgodesett. Enkelte skal ha skaffet seg diagnosen magesår for å spe på familiens kosthold med ekstra melk og loff. I spesielle situasjoner som ved bryllup eller begravelse, kunne man få tildelt ekstra rasjoner. Det fantes også egne kort for reiser, som f.eks. ”reisebrødkort”.

Det var kvinnene som i det daglige møtte rasjoneringen, og som dominerte i køene foran forretningene. Fra tidlig om morgenen møtte de fram, i håp om å få varer som var annonsert. Fotografier fra krigsårene kan i imidlertid tyde på at menn dominerte i to køer, foran tobakkshandlerne og Vinmonopolet!

Kaffe og sukker


Med hjemmel i lov av 14. mai 1917 og kgl. res. 22. september 1939 ble det fra 8. november 1939 fullstendig rasjonering av sukker og kaffe. Man kunne ikke kjøpe eller bruke mer enn gjennomsnittlig 200 gram sukker pr. person pr. uke. Kafferasjonen var på 50 gram. Kaffen forsvant fort ut av handelen, og man fikk kaffe-erstatning som også måtte rasjoneres på egne kort med 50 gram pr. person pr. uke.


Rasjoneringen av sukker, sirup og glukose, Alle vil ha et ord med i laget når sukkerrasjonen skal fordeles! samt kaffe og te ble opphevet fra 01.09.1952 ved bestemmelser gitt av Handelsdepartementet 29.08. Bortsett fra sydfrukter, var dette de siste matvarene som var rasjonert.

Nyheten ble ikke møtt bare med begeistring. Subsidieordningen ble nemlig samtidig opphevet, og prisene steg. Under rasjoneringen ble kaffen solgt for halvparten av markedsprisen, mens prisen på sukker lå en krone pr. kilo under markedsprisen. Mellomlegget ble dekket av Prisdirektoratets utjamningsfond gjennom inntekter fra eksportavgiftene.





Foto: Alle vil ha et ord med i laget når sukkerrasjonen skal fordeles!
Foto fra Billedbladet NÅ, (mappenr. 100, 1952, ”Pris og rasj.”), fotograf Køpke.