Rasjonering
I tider med knapphet på varer, gjerne i forbindelse med økonomisk
krise og krig, har man søkt å fordele godene gjennom prisregulering
og rasjonering. Varer som alle har omtrent samme behov for, som mel, brød,
smør, kaffe og sukker, er gjerne blitt fordelt ved hjelp av et
merkesystem. Utdelte kuponger eller rasjoneringskort ga rett til å
kjøpe en viss mengde av ulike varesorter.
I Norge var det rasjonering under begge verdenskriger. Det ble bygd opp
et stort midlertidig administrasjonsapparatet som skulle sikre landets
forsyninger av levnetsmidler og andre forbruksartikler som kull og koks.
I 1916-1917 ble det opprettet et eget Provianteringsdepartement og et
Industriforsyningsdeparte-ment. I 1939 ble det opprettet et Forsyningsdepartement.
Under departementene var det en rekke direktorater, kommisjoner, komiteer
og råd, samt kommunale forsyningsnemnder. I Riksarkivet finnes bortimot
2000 hyllemeter med arkivsaker etter institusjoner på sentralt hold
som arbeidet med forsyningsspørsmål.
I 1918 og 1919 var det rasjonering på en rekke matvarer
samt brensel og industriprodukter. Ved kgl. res. 1. september 1939 ble
det gjennomført rasjonering på bl.a. kaffe, sukker, korn-
og melvarer, samt kull, koks, bensin og smøreolje. Under den tyske
okkupasjonen ble rasjoneringen enda mer omfattende. Den kom snart til
å gjelde brød, fett, te, kokesjokolade, kakao, kaffeerstatning,
kjøtt og flesk, egg, melk og melkeprodukter. I løpet av
1942 ble rasjoneringen utvidet til poteter og alle typer grønnsaker,
som da nesten var forsvunnet fra markedet.
Restriksjonene på brennevin og tobakk ble opphevet i begynnelsen
av 1946. Rasjonering av matvarer fortsatte imidlertid langt inn i etterkrigstida.
Rasjonering av smør, melk, fløte og andre melkeprodukter
varte til høsten 1949 og for kaffe, te og sukker til høsten
1952. Kortrasjoneringen for tekstiler fortsatte til 1954. Reguleringen
av boligbygging og bilsalg varte helt til 1960.
Rasjoneringskort
Prisregulering og fordeling av matvarer  foregikk
gjennom et detaljert system. I hver enkelthusholdning ble barn og voksne
tildelt rasjoneringskort, mens anstalthusholdninger, sykehus, restauranter,
bakerier mv., samt detaljister fikk anvist gjeldende rasjoner fra den
kommunale forsyningsnemda. Industrielle bedrifter fikk anvisninger av
Direktoratet for proviantering og rasjonering.
Gravide
og folk med tungt kroppsarbeid, som for eksempel skogsarbeidere eller
anleggsarbeidere, fikk tilleggsrasjoner. Spedbarn og syke ble også
spesielt tilgodesett. Enkelte skal ha skaffet seg diagnosen magesår
for å spe på familiens kosthold med ekstra melk og loff. I
spesielle situasjoner som ved bryllup eller begravelse, kunne man få
tildelt ekstra rasjoner. Det fantes også egne kort for reiser, som
f.eks. ”reisebrødkort”.
Det var kvinnene som i det daglige møtte rasjoneringen, og som
dominerte i køene foran forretningene. Fra tidlig om morgenen møtte
de fram, i håp om å få varer som var annonsert. Fotografier
fra krigsårene kan i imidlertid tyde på at menn dominerte
i to køer, foran tobakkshandlerne og Vinmonopolet!
Kaffe og sukker
Med hjemmel i lov av 14. mai 1917 og kgl. res. 22. september 1939 ble
det fra 8. november 1939 fullstendig rasjonering av sukker og kaffe. Man
kunne ikke kjøpe eller bruke mer enn gjennomsnittlig 200 gram sukker
pr. person pr. uke. Kafferasjonen var på 50 gram. Kaffen forsvant
fort ut av handelen, og man fikk kaffe-erstatning som også måtte
rasjoneres på egne kort med 50 gram pr. person pr. uke.
Rasjoneringen av sukker, sirup og glukose, 
samt kaffe og te ble opphevet fra 01.09.1952 ved bestemmelser gitt av
Handelsdepartementet 29.08. Bortsett fra sydfrukter, var dette de siste
matvarene som var rasjonert.
Nyheten ble ikke møtt bare med begeistring. Subsidieordningen
ble nemlig samtidig opphevet, og prisene steg. Under rasjoneringen ble
kaffen solgt for halvparten av markedsprisen, mens prisen på sukker
lå en krone pr. kilo under markedsprisen. Mellomlegget ble dekket
av Prisdirektoratets utjamningsfond gjennom inntekter fra eksportavgiftene.
Foto: Alle vil ha et ord med i laget når sukkerrasjonen skal fordeles!
Foto fra Billedbladet NÅ, (mappenr. 100, 1952, ”Pris og rasj.”),
fotograf Køpke.
|
