Kampen om velgerne - Norge og EU 1994
|
Høsten 1994 foregikk en intens valgkamp frem mot den rådgivende folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU. I sin argumentasjon for å kapre velgere la nei-siden hovedvekten på folkestyre og selvråderett, ja-siden understreket sikkerhetsaspektet og betydningen av internasjonalt samarbeid.
Under ledelse av Jaques Delors hadde integrasjonsprosessen i EU skutt fart. Gjennom den såkalte ”Enhetsakten” og ”Maastricht-traktaten” hadde EU-landene bundet seg til en dyptgripende økonomisk og politisk integrasjonsprosess. På mange måter ga disse erklæringene EF-motstanderne fra 1972 rett. EU hadde ambisjoner om å utvikle seg til noe mer enn det begrensede økonomiske samarbeidet som eksisterte i 1972. Nei-sidens motstand mot ”en politisk monetær union” hadde dermed fått et mer håndfast innhold enn den hadde i 1972. EUs betydning hadde økt, enten en likte det eller ikke. Etter folkeavstemningene i Østerike, Finland og Sverige ble det klart at også disse landene ville slutte seg til EU fra 1995. EU hadde ikke bare vokst seg større, samarbeidet hadde også blitt tettere.
EU-debatten handlet mest om Norges interesser og norske samfunnsforhold. Begge sider hevdet å ivareta landets og folkets interesser. Motsetningene i EU-saken uttrykte både divergerende visjoner om samfunnsutviklingen i Norge og spenninger mellom ulike grupper i befolkningen av økonomisk, kulturell og regional art. Mange av disse motsetningene var forankret i det moderne Norges relativt korte historie. EU-saken representerte snarere en kontinuerlig linje enn et brudd i norsk politisk historie. Den heterogene alliansen på nei-siden av bønder, fiskere, motkulturer og byradikale går tilbake til striden om parlamentarisme, allmenn stemmerett og unionsoppløsning med Sverige. Nei-sidens argumenter avspeilet denne historiske bakgrunnen.
Valgdeltakelsen den 28. november 1994 ble rekordhøy. Hele 89,0 prosent av de stemmeberettigede avga stemme i den rådgivende folkeavstemningen. 52,2 prosent av de fremmøtte stemte ”nei” til norsk medlemskap i Den Europeiske Union. For andre gang sa et flertall av den norske befolkningen ”nei” til å slutte seg til EF/EU gjennom medlemskap.
Litteratur:- Jahn, Detlef og Storsved, Ann-Sofie; ”Legitimacy through Referendum? The Nearly Successful Domino-Strategy of the EU-Referendums in Austria, Finland, Sweden and Norway”, West European Politics 18, 1995.
- Jenssen, Anders Todal og Valen, Henry (red.); ”Brussel midt i mot, Folkeavstemningen om EU”, Ad Notam Gyldendal, 1996.
- Tall fra Norges offisielle statistikk, C235: ”Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU”, Oslo-Kongsvinger, 1995.
Neste: Asteurix - valgets kvelertak
Tilbake til denne månedens
dokument
Hovedside
for månedens
dokument 2004