Riksarkivets logo

Kampen om velgerne - Norge og EU 1994

Forslag av 1921 om bygging av jernbanelinjer i Norge. Kartet finnes i St.prp
 117 fra 1922
Fra tegneserieheftet ”Asteurix – valgets kvelertak” fra: Pa 913 – Ungdom mot EU, serie: X – Egenproduserte trykksaker, stykke: 0031, mappe: Hefter 1991-1994

Høsten 1994 foregikk en intens valgkamp frem mot den rådgivende folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU. I sin argumentasjon for å kapre velgere la nei-siden hovedvekten på folkestyre og selvråderett, ja-siden understreket sikkerhetsaspektet og betydningen av internasjonalt samarbeid.

Under ledelse av Jaques Delors hadde integrasjonsprosessen i EU skutt fart. Gjennom den såkalte ”Enhetsakten” og ”Maastricht-traktaten” hadde EU-landene bundet seg til en dyptgripende økonomisk og politisk integrasjonsprosess. På mange måter ga disse erklæringene EF-motstanderne fra 1972 rett. EU hadde ambisjoner om å utvikle seg til noe mer enn det begrensede økonomiske samarbeidet som eksisterte i 1972. Nei-sidens motstand mot ”en politisk monetær union” hadde dermed fått et mer håndfast innhold enn den hadde i 1972. EUs betydning hadde økt, enten en likte det eller ikke. Etter folkeavstemningene i Østerike, Finland og Sverige ble det klart at også disse landene ville slutte seg til EU fra 1995. EU hadde ikke bare vokst seg større, samarbeidet hadde også blitt tettere.

EU-debatten handlet mest om Norges interesser og norske samfunnsforhold. Begge sider hevdet å ivareta landets og folkets interesser. Motsetningene i EU-saken uttrykte både divergerende visjoner om samfunnsutviklingen i Norge og spenninger mellom ulike grupper i befolkningen av økonomisk, kulturell og regional art. Mange av disse motsetningene var forankret i det moderne Norges relativt korte historie. EU-saken representerte snarere en kontinuerlig linje enn et brudd i norsk politisk historie. Den heterogene alliansen på nei-siden av bønder, fiskere, motkulturer og byradikale går tilbake til striden om parlamentarisme, allmenn stemmerett og unionsoppløsning med Sverige. Nei-sidens argumenter avspeilet denne historiske bakgrunnen.

Valgdeltakelsen den 28. november 1994 ble rekordhøy. Hele 89,0 prosent av de stemmeberettigede avga stemme i den rådgivende folkeavstemningen. 52,2 prosent av de fremmøtte stemte ”nei” til norsk medlemskap i Den Europeiske Union. For andre gang sa et flertall av den norske befolkningen ”nei” til å slutte seg til EF/EU gjennom medlemskap.

Litteratur:

Neste: Asteurix - valgets kvelertak
Tilbake til denne månedens dokument
Hovedside for månedens dokument 2004