Riksarkivets logo

Utviklingen av arkivverket etter 1904

Fra arkivar Christopher Brinchmanns kontor i Stortingsbygget.  Brinchmann og amanuensene Jakob Friis og Johannes Mosgreen. Foto fra 1914 (NRA III C5)
Fra arkivar Christopher Brinchmanns kontor i Stortingsbygget. Brinchmann og amanuensene Jakob Friis og Johannes Mosgreen. Foto fra 1914 (NRA III C5)
Da Riksarkivet flyttet fra Stortingsbygningen i 1914 og inn i Norges Banks gamle bygning på Bankplassen, opphørte Riksarkivet samtidig å være stiftsarkiv. Et eget stiftsarkiv i Kristiania for Kristiania, Hamar og Kristiansand stifter oppsto. Tre år senere kom et fjerde stiftsarkiv i Hamar for Hamar bispedømme.

I 1918 ble de gamle norske amtene omdøpt til fylker, og året etter ble de gamle stift omdøpt til bispedømmer. Betegnelsen stiftsarkiv falt dermed bort og ble erstattet med den betegnelsen de norske regionalarkivene fremdeles har, nemlig statsarkiv .

Den neste tilveksten til det regionale nettet av statsarkiver kom i 1934, da Aust-Agder og Vest-Agder ble skilt ut fra statsarkivet i Oslos område, og lagt til et eget statsarkiv i Kristiansand. Denne utvidelsen av det norske arkivvesenet skjedde samtidig med at etaten skiftet navn fra "vesen" til "verk" - Arkivverket. En tredje reform - skal vi si modernisering - det året var at man gikk over til å benevne fylkene, og ikke bispedømmene, som statsarkivenes arkivfaglige myndighetsområder. Under statsarkivet i Oslo lå fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark, under Hamar statsarkiv Hedmark og Oppland, under det nye statsarkivet i Kristiansand de to Agderfylkene, under Bergen Rogaland, Hordaland, Bergen og Sogn og Fjordane, og under Trondheim alle fylker fra Møre og nordover.

Tidlig på 1950-tallet skjedde en ny knoppskyting. Under statsarkivet i Bergen ble det i 1950 opprettet en filial i form av et statsarkivkontor i Stavanger. To år senere ble en tilsvarende filial opprettet i Tromsø under statsarkivet i Trondheim. I 1970 ble så statsarkivkontoret i Stavanger til et eget statsarkiv for Rogaland fylke, og i 1987 statsarkivkontoret i Tromsø et eget statsarkiv for Troms og Finnmark. Den aller siste påbyggingen av Arkivverket fant sted i 1992. Da ble fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark utskilt fra statsarkivet i Oslo og lagt under et nytt statsarkiv på Kongsberg. Dermed hadde Arkivverket fått den oppbygningen det i dag har, med et sentralt Riksarkiv og åtte regionale statsarkiver.


Neste: Om månedens dokument
Tilbake til denne månedens dokument
Hovedsiden for månedens dokument 2004
Neste måned: Kristian IVs norske lov 1604