Riksarkivets logo

Arkivverket vokste frem

Brannen i Alesund januar 2004
Det første stiftsarkivbygget i Bergen. Bildet er fra 1912, men huset ble kjøpt inn i 1880 og i 1883 bevilget Stortinget penger til ombygging for arkivformål. Stiftsarkivets personale med bl. a. stiftsarkivar, dr. philos Just Bing og frøken Dagny Hermansen står oppstilt ved inngangen. Dagny Hermansen var søster til den første stiftsarkivaren i Bergen cand. jur. Thomas Brown Lie Hermansen og fungerte ved fravær som stedfortreder for Bing uten særskilt lønnskompensasjon. Foto: Statsarkivet i Bergen.
Et norsk arkivverk - eller arkivvesen, som det het inntil 1935 - grodde langsomt fram etter at landet skilte lag med Danmark i 1814. I 1817 ble et riksarkiv opprettet i Kristiania, men først i 1839 fikk Riksarkivet en bestyrer på heltid, da Henrik Wergeland ble ansatt som leder av Riksarkivet. Riksarkivet var da et kontor i Finansdepartementet. Wergeland regnes gjerne som vår første riksarkivar, men hans formelle tittel var byråsjef.

Først i 1875 ble sjefsstillingen i Riksarkivet oppgradert fra byråsjefsnivå til ekspedisjonssjefsnivå. Det var Michael Birkeland som da tiltrådte som den første med formell tittel av riksarkivar . Da hadde "riksarkivkontoret" ligget under Kirke- og undervisningsdepartementet siden 1845, og Birkeland hadde bestyrt Riksarkivet som byråsjef siden 1863.

I 1850 ble det opprettet et stiftsarkiv i Trondheim, eller Centralarkivet i Trondhjem for Trondhjems og Tromsø stifter, som det het fram til 1889. Stiftsarkivet i Trondheim dekket også Sunnmøre fogderi av Bergens stift. I 1884 ble deretter stiftsarkivet i Bergen opprettet for Bergen stift og Stavanger amt. Riksarkivet i Kristiania var samtidig "stiftsarkiv" for Kristiania, Hamar og Kristiansand stifter.

Begge de to stiftsarkivarene hadde sine egne instrukser. Stiftsarkivaren i Trondheim fikk sin første instruks i 1854, og stiftsarkivaren i Bergen nokså umiddelbart etter at han var blitt tilsatt, i februar 1885. Stiftsarkivarene var imidlertid underlagt sine respektive stiftsdireksjoner, det vil si biskopen og stiftsamtmannen, og ikke Riksarkivaren. Men de kunne rådføre seg med ham i faglige spørsmål.


Neste: Riksarkivet flyttet ut av departementet
Tilbake til denne månedens dokument
Neste måned: Kristian IVs norske lov 1604