Østkantutstillingen om bolig og helse

Nana Broch. Østkantutstillingens mor. Født 1879 i Horten
Nanna Broch f. 1879 fikk ideen om å arrangere en boligutstilling på østkanten.


Østkantutstillingen 1923 - stue

Østkantutstillingen i Oslo

I 1923 åpnet den første Østkantutstillingen i Oslo. Den ble holdt i Deichmanske bibliotek på Grünerløkka. Utstillingen hadde som formål å informere arbeiderbefolkningen om bolig- og helseforhold, samt å gi råd om enkel og fornuftig møblering, hygiene og bruksgjenstander i hjemmene. Det var boligkontrollør Nanna Broch som tok initiativet til utstillingen.

Nanna Broch og Østkantutstillingen

Nanna Broch ble født i Horten i 1879. Hun var blant de første kvinnene som tok middelskoleeksamen i hjembyen, og hun ble student i 1901. Broch arbeidet som boligkontrollør i Oslo helseråd i perioden 1919-1945. Det var gjennom dette arbeidet hun fikk kjennskap til de elendige boligforholdene i arbeiderstrøkene i Oslo. Hun holdt en rekke foredrag og skrev artikler om boligsaken i 1920 - årene.

Store arbeiderboliger ble gjennomgått rom for rom, kartlagt og fotografert. Ut fra plansjer og fotografier kom hun fram til det vesentligste: husmødrenes forferdelige slit og barnas dårlige sjanser til å få et menneskeverdig liv.

Nanna Broch mente det var viktig å styrke husmødrenes stilling og ga dem informasjon om møbler, interiør og kjøkkenforhold. Østkantutstillingen 1923 - henger opp klærHer la hun spesielt vekt på hygiene.

På grunnlag av sitt kjennskap til boligforholdene fikk Nanna Broch ideen om å arrangere en boligutstilling på østkanten i Oslo. Hun søkte om utstillingslokale og økonomisk støtte fra kommunen, og fikk begge deler.

Den første utstillingen som ble åpnet i 1923, var en møbelutstilling. Den skulle presentere møbelutstyr til rimelige priser, som kunne gjøre en liten leilighet vakker og hjemmekoselig.
Den ble godt mottatt og gjentatt to år senere. I 1926 ble det stiftet en forening som satte seg som formål å skaffe et permanent utstillingslokale. I 1928 fikk foreningen Østkantutstillingen et eget bygg på Ankertorget. Huset ble bygget av innsamlede midler og med støtte fra forskjellige institusjoner, og kommunen stilte tomt til disposisjon.

Gode hjem for alle

Østkantutstillingens motto var ”Gode hjem for alle”. Den arbeidet for boligsaken i videste forstand og ble arbeiderhjemmenes eget kultursenter. Den lå strategisk godt plassert på Ankertorget, som var et knutepunkt mellom østkanten og sentrum. Her gikk arbeiderbefolkningen forbi, til og fra arbeidet, og derfor var det lett for dem å besøke utstillingen. Utstillingene ble godt besøkt og det var gratis å komme inn. Østkantutstillingen 1923 - dekket bord

For å gjøre utstillingen enda mer kjent og for å skape interesse rundt den, ble det holdt en rekke foredrag og sammenkomster. De ble kalt mandagsmøter eller ”mandagskveller”. Her deltok arbeiderungdomslag og kvinnegrupper, og eksperter på mange felt ble invitert. Foredragene og diskusjonene var knyttet til utstillingene.

Temautstillinger – Helse og hygiene

Østkantutstillingen dreide seg ikke bare om møblering og interiør, men det var også en rekke spesialutstillinger og temautstillinger. En utstilling het Bolig og helse. Denne ble holdt først gang i 1932, deretter i 1934 og 1935, og var laget i samarbeid med Folkehelseforeningen. Det sentrale med Bolig- og helseutstillingen var derfor å vise hvordan boforholdene i byen var, og å belyse hvilken betydning en god hygiene hadde for forholdene i hjemmene. Den la også vekt på hvilke krav som burde bli stilt til en bolig.

Det ble i 1932 holdt en ernæringsutstilling i samarbeid med Folkehelseforeningen og Oslo Kommunale Husmorskole og en utstilling om tuberkulose i 1935. Østkantutstillingen 1923 - kjøpmannsdisk Utstillingene ble også brukt som undervisningsmateriell og ble godt besøkt av skoleklasser og spesielt av studenter innenfor medisin og sykepleie.

I 1936 var det en anti-alkoholutstilling kalt ”Flaskeberget”. Denne utstillingen ble regnet for å være en av de mest virkningsfulle utstillingene. Den ble veldig godt besøkt, og en rekke avholdsorganisasjoner ba om at den måtte bli en vandreutstilling. Stortinget bevilget ca. 5000 til dette formålet.

En annen temautstilling som ble kalt ”Vann til husmødrene” eller ”Vasshølet”, ble holdt i 1939. På den tiden var det ikke mange på landsbygda som hadde innlagt vann, og dette innebar at kvinnene måtte bære alt vannet selv. Det kunne også ofte være vannmangel og vannet kunne være infisert, og sykdomsbasiller kunne derfor lett overføres gjennom drikkevannet. I forbindelse med denne utstillingen henvendte Østkantutstillingen seg til jordmødre i forskjellige fylker for å skaffe seg opplysninger om vannforholdene. Utstillingen ble utarbeidet etter disse innberetningene. Det ble også laget et hefte som het Vann til husmødrene. Østkantutstillingen 1923 - tegning av hus

Østkantutstillingen ble beslaglagt av nazistene i 1940. Den ble først åpnet igjen i 1947, med utstillingen ”Vi bygger hjem”, som ble laget for gjenreisningen etter krigen. I 1956 ble utstillingen avviklet.

Nanna Brochs privatarkiv, PA0680

Dokumentet er hentet fra privatarkivet PA-0680 Nanna Broch, som oppbevares i Riksarkivet. Det meste av arkivmaterialet er korrespondanse, avisutklipp og fotografier som har tilknytning til arbeidet med Østkantutstillingen, men det finnes også en del annet materiale, bl. a. en samling avisutklipp fra 1950-årene og en fotosamling om boforhold. Fotosamlingen er mye brukt. Arkivet er på 1,80 hyllemeter.