Avskjedssøknad fra statrådsavdelingen i Stockholm, Stortingsarkivet

Avskjedssøknad fra regjeringen i Kristiania, Stortingsarkivet.

Etter at forslaget om nye forhandlinger om unionspolitiske stridsemner ble avvist fra norsk hold 17. april, fortsatte Stortingets spesialkomitè sitt arbeid med innstilling til egen konsulatlov for Norge. Komiteen avga sin enstemmige innstilling 10. mai og Stortingets avdelinger vedtok loven 18. og 23. mai, enstemmig så vel i Odelsting som Lagting. Loven skulle tre i kraft fra 1. april 1906. Den korte lovlinje var dermed valgt og det store spørsmålet var nå om kongen ville gi den nødvendige sanksjon i statsrådsmøtet som var berammet til 27. mai 1905 på Stockholms slott.

Den norske regjeringen i Kristiania og statsrådsavdelingen i Stockholm hadde forberedt det viktige møtet godt og avventet begivenhetene med håp om det beste men vel forberedt på det verste. I fall det ble et kongelig sanksjonsnei skulle en samlet norsk regjering innlevere sin avskjedssøknad. På denne måten skulle regjeringen unngå å kontrasignere kongens sanksjonsnektelse og dermed bli medansvarlige for vedtaket.

Også på svensk side hadde man planlagt det forestående statsrådet omhyggelig. Kong Oscar II som lenge hadde slitt med dårlig helse, kunngjorde 26. mai at han nå hadde gjenvunnet sin helbred såpass at han var tilbake i regjering. Da statsråd ble satt på Stockholms slott 27. mai var således både kongen og kronprinsen til stede sammen med de norske statsrådene Hagerup Bull og Bothner med statsminister Løvland i spissen. I tillegg deltok ekspedisjonssjef Sibbern.
Kongen møtte med skriftfestet utkast til sanksjonsnektelse, statsrådsavdelingen med den norske regjerings avskjedssøknad datert 26. mai.

Møtet åpnet med at statsminister Løvland leste opp den norske regjerings innstilling. Deretter understreket han alvoret i situasjonen med å si at ”det er departementets overbevisning at den foreliggende lovbeslutning er uttrykk ikke alene for Stortingets vilje, men hvad der av hele det norske folk kreves gjennomført”. Hver av statsrådene henstilte deretter innstendig om at kongen måtte sanksjonere loven.

Sterke henstillinger til tross, kong Oscar II meddelte at han ikke kunne gi beslutningen lovs kraft ved sin sanksjon. Statsrådsavdelingen nektet kontrasignatur og innleverte sin og den norske regjerings avskjedssøknader. Kongens svar var igjen nei. Avslaget ble begrunnet med at det for tiden ville være uråd å skaffe til veie en ny norsk regjering. Statsrådsavdelingen fastholdt på sin side avskjedssøknadene. Ingen av partene ville bøye av. Og slik endte det siste statsrådsmøtet med Norges siste unionskonge, Oscar II. To dager seinere forlot de norske regjeringsmedlemmene Stockholm

---

Neste: Tvilsom jus?
Til hovedside for månedens dokument 2005
Neste måned: 7. juni-erklæringen.