Riksarkivets logo

Stormægtigste Høibaarne Herre Allernaadigste Arve Konge...

I forbindelse med Frederik 4.s Norgesreise ble det slatt en minnemedalje. Pa forsiden av medaljen ser vi kongen til hest og omgitt av rettferdighetens og fruktbarhetens gudinner.
I forbindelse med Frederik 4.s Norgesreise ble det slått en minnemedalje. På forsiden av medaljen ser vi kongen til hest og omgitt av rettferdighetens og fruktbarhetens gudinner. På baksiden ser vi åpningen av Slottsloven på Akershus 11. juni 1704. Minnemedalje ble utført ved Den kongelige mynt i København etter en tegning av Christian Wineke. (Universitetets Myntkabinett)

På 1600- og 1700-tallet var det vanlig at kongen og embetsmenn mottok såkalte supplikker fra allmuen. En supplikk er et bønneskrift eller klageskrift. Ofte dreier disse seg om klager over stedlige representanter for kongemakten, bønn om skattelette og lignende. Supplikkskriving var et av de få midler som allmennheten hadde til å påvirke styresmaktenes virksomhet.

Under reisen i Norge i 1704 mottok kongen en stor mengde supplikker fra enkeltpersoner og grupper. Vanligvis ble supplikkene oversendt til stattholderen i Norge eller til regjeringsorganer i København for uttalelse og videre behandling. I alt må kongen ha mottatt mer enn 250 supplikker i løpet av de tre månedene han var i landet.

Den første supplikken som kongen fikk, var trolig fra 19 borgere i Fredrikstad. Supplikken er holdt i en ydmyk tone, hvor borgerne flere ganger understreker kongens opphøyde stilling og deres egen underdanighet. Den er datert 30. mai 1704. Det er samme dag som kongen kom til byen, som var første stoppested på Norgesreisen. Kongens tilstedeværelse blir også nevnt innledningsvis i brevet.

Kongen var 11. juni til stede ved åpningen av Slottsloven på
 Akershus, hvor han presiderte under den røde damaskes himmel. Revers av minnemedalje
 utført
 ved Den kongelige mynt i København etter en tegning av Christian Wineke.
(Universitetets Myntkabinett)
Mynt med portrett av Frederik 4.
(Universitetets Mynt-kabinett)

I ni punkter ber borgerne om ulike rettigheter og fordeler. Blant annet ønsker de at borgernes enerett til sagbruksdrift og handel skal opprettholdes, og at næringsdrivende som har bosatt seg i ladestedene (havner og handelsplasser utenfor byen), skal tvinges til å flytte inn til Fredrikstad. De klager også over at mannskapene i garnisonen driver med brygging, slakting og baking. Ellers ønsker de seg rett til å innføre slaktekveg fra Sverige, å bygge sjøboder ved stranda, å opprette vind- eller hestemølle og fri innførsel og oppbevaring i byen av fôr til borgernes kveg. De ba også kongen om å gi byen lettelser i tilfelle det ble skrevet ut ekstraskatter. Endelig ba de om at garnisonen skulle ha plikt til å stille med 100 mann til gjenoppbygningsarbeidene etter framtidige bybranner.

Sammen med supplikken sendte borgerne også med en avskrift av byens privilegier. Avskriften starter med Frederik 2.s privilegiebrev av 17. april 1572 og ender med Frederik 4.s brev av 2. april 1701. En påskrift på supplikken viser at kongen stadfestet Fredrikstads privilegier 10. juni 1704. Det er lite som tyder på at stadfestelsen førte til det som fredrikstadborgerne ønsket, nemlig at byens privilegier skulle overholdes.

Neste: Hele supplikken i original og i maskinskrift
Tilbake til denne månedens dokument
Neste måned: Perlefiske i norske elver