Riksarkivets logo

Kongen forlystes

På Norgesreisen 1704 møtte Frederik 4. ikke bare embetsmenn,
        men også folk fra allmuen i byer og på landet - i fest og
        til hverdags. Livet i bondesamfunnet kunne oppvise dramatiske innslag,
        slik som denne ølbollen fra Telemark viser. Her blir en kvinne
        trukket med av en mann som har noe som ligner en kniv i hånden,
        mens en annen mann står håndfallen tilbake. Bollen er malt
        av Tolleiv Målar i 1757
      (Aschehougs Arkiv)
På Norgesreisen 1704 møtte Frederik 4. ikke bare embetsmenn, men også folk fra allmuen i byer og på landet - i fest og til hverdags. Livet i bondesamfunnet kunne oppvise dramatiske innslag, slik som denne ølbollen fra Telemark viser. Her blir en kvinne trukket med av en mann som har noe som ligner en kniv i hånden, mens en annen mann står håndfallen tilbake. Bollen er malt av Tolleiv Målar i 1757 (Aschehougs Arkiv)

Vanligvis overnattet kongens følge hos lokale embetsmenn. Men Frederik 4. traff også representanter for allmuen. Enkelte glimt av disse møtene mellom monark og menigmann får vi i reisedagboka som kongens halvbror, Ulrik Christian Gyldenløve, skrev. Gyldenløve nevner for eksempel at mens kongen spiste middag i Arendal på kvelden 22. juni kom det en bonde og ba om noen små nåder . Etter sigende var bonden 160 år gammel, men ellers frisk og sunn.

Under en middag i Kristiansand 27. juni ble kongen underholdt med musikk. Framføringen kan ikke ha vært av beste klasse, for ifølge Gyldenløve bestod den av violer hvis strenger man på en ubarmhjertig måte strøk, et positiv og en elendig arie som byens kantor sang, og ble geleidet av noen stemmer som øl og brennevin hadde bragt til den aller siste ytterlighet .

Bøndene nær Flekkefjord underholdt kongen med fortellinger om sjøormer som var 200 alen lange. Den skeptiske Gyldenløve anførte at man ikke burde stole mer på disse fortellingene enn på visestattholder Gabels historier.

Mens kongen var i Bergen, spiste han en dag middag hos én monsieur Mouritzen. Denne hadde fått i stand en illuminasjon og viste mangfoldige sindbilder på ett hvitt stoffstykke. Mouritzen kunne også imponere med en storslagen skjenk (drikkeoppsats). Skjenken var formet som en grotte, og i midten av denne var det et springvann som falt ned på norske bergkrystaller. Både bordet som kongen satt ved, og matfatene var formet som muslinger. Etter maten ble selskapet underholdt av 5-6 par barn som var kledd i folkedrakter. Ifølge Gyldenløve var barna så vakre som små guder, og de danset med stor dyktighet. Forestillingen falt tydeligvis i smak, for Gyldenløve bemerket at gjestene hadde mye større fornøyelse av dette enn om de hadde sett Vogelman danse en ballett av Pecour. Louis Pecour var medlem av det franske Academie Royale de la Danse, og en av tidens fremste dansere og koreografer. I dag er Vogelman en ukjent danser.


Neste: Stormægtigste Høibaarne Herre Allernaadigste Arve Konge...
Tilbake til denne månedens dokument
Neste måned: Perlefiske i norske elver