Riksarkivets logo

"Apoteket til Leknes!"

  Underskrifter fra lokalbefolkningen for å legge apoteket til Leknes. 
      Bortsett fra to kvinner, 
      er det mennene som dominerer navnelisten.

Underskriftskampanje i Buksnes

Underskriftskampanjen i Buksnes i 1913 er et tidlig vitne om en lokalbefolknings engasjement i helsesaker. Da herredsstyret besluttet å opprette Interiør - Elephant-apoteket, Oslo. Foto: Wilse, 1922 (Orig. i Norsk Folkemuseum)apotek i Buksnes, ble det med en gang stilt spørsmål ved hvor apoteket skulle ligge. Skulle det ligge i Gravdal ved sykehuset, eller skulle det ligge på Leknes? Det ble lagt ut lister der folk kunne vise sin støtte ved å skrive navnet sitt. En av listene til støtte for Leknes er Månedens dokument i juni.

Avgjørelsen tas

Hovedargumentet for at det nye apoteket skulle ligge på Leknes var at dette var sentrum for bygdas pulserende liv. 90% av øyas befolkning måtte passere stedet på vei til lege eller dyrlege, da Leknes var et knutepunkt for bygdas veinett.

Herredsstyret vedtok 7. oktober 1913 med 17 mot 6 stemmer å legge apoteket til Leknes. Representantene bevilget 300 kroner årlig til apoteket dersom det ble lagt dit. Amtmann Jonas Pedersen gikk også inn for Leknes. Medisinaldirektøren samtykket i beslutningen, men bemerket at publikum ikke ville få full nytte av apoteket så lenge det lå på et sted uten lege. Herredsstyrets mindretall sto likevel på at ”å legge apoteket mer enn en halv mil fra Gravdal der det er amtssykehus og der distriktslegen bor, er mer enn meningsløst.” Stamsund apotek 1892 Mindretallet som hadde innhentet uttalelser fra seks distriktsleger fra forskjellige deler av landet, var fortørnet over ”den agitation som var drevet for Leknes”.

Åpning av Buksnes Apotek

Buksnes Apotek på Leknes ble åpnet 7. desember 1914. På grunn av verdenskrigen som alt var i gang, var det store problemer med vareleveransene. Byggingen av selve apotekbygningen ble også sterkt forsinket, og som en midlertidig løsning ble medisinsalget startet 19. august fra en nabobygning for å avhjelpe befolkningen.

Ved åpningen manglet både kjøleapparat og mikroskop. Distriktslege Hermansen fant under sin inspeksjon at alt likevel var tilfredsstillende og apoteket kunne åpne.

Medisinutsalg for fiskerne

Det var apotekfilialer i Stamsund og i Ballstad. De var åpne to-tre dager i uken og betjente spesielt alle som deltok i Lofotfisket. I 1915 var det svart hav og utsalget i Stamsund gikk med tap. Sorenskriveren i Lofoten mente i den anledning at medisinutsalget burde flyttes til Sørvågen i Flakstad som viste seg å være det mest årvisse fiskeværet med størst belegg.

Fisket og fiskerne som kom til Lofoten hvert år ga apoteket viktige inntekter. Når fisken uteble, gikk apotekdriften med tap. 1915 var et særlig dårlig år for apoteket også fordi distriktslege Krogh i Borge døde. At distriktslegestillingen var ubesatt i lengre tid, virket uheldig inn på apotekets omsetning.

Apotekerens triste sorti

Det var apoteker Lauritz Fredrik Eckhoff, f. 1865 i Fredrikstad, som sto for det første apoteket i Buksnes. Han fikk bevilling til å drive apoteket Stamsund apotek 1892 ved kongelig resolusjon 10. desember 1913. Foretagendet kostet Eckhoff 15 500 kroner. Pengene gikk blant annet til innkjøp av utstyr og medikamenter, inventar, samt et enkekasseinnskudd på 2000 kroner årlig. Det ble fra departementets side antatt at det ville ta ca. fem år før driften ville kaste noe av seg.

Eckhoff hadde vært farmasøyt i Oslo og drevet agenturforretning ved siden av. Ifølge hans kone var hans store mål de siste 22 årene å få åpne apoteket. Men ved åpningen i 1914 var Eckhoff allerede alvorlig syk, og han døde i Kristiania 31. desember samme år. Enken Edith satt igjen med seks barn mellom 4 og 20 år.

Det var et hardt slag for familien at apotekeren døde så snart etter åpningen av det nye apoteket. Enken søkte departementet om å få drive videre slik at hun kunne forsørge seg og barna. Edith og Lauritz Fredrik EckhoffDen eldste sønnen gikk på krigsskolen, en annen sønn på middelskole på Kongsberg. Apoteker Eckhoffs gode renommè, samt at boet var solvent, gjorde at skifteretten anbefalte Edith Eckhoffs søknad. Edith Eckhoffs brev i maskinskrift.

Ved kongelig resolusjon av 21. januar 1916 fikk enkefru Eckhoff tillatelse til å drive Buksnes apotek videre for boets regning. Edith Eckhoff drev Buksnes apotek til august 1924. Som bestyrere var først Gustav Kullerud og fra 1915 Andreas Z. Aagaard ansatt.

Arkivet

Månedens dokumentet finnes i arkivet etter Sosialdepartementet, Helsedirektoratet, Apotekkontoret H7, i sakarkivet under Nordland. Apotekserien er ordnet alfabetisk for hvert fylke. Det finnes to lister med underskrifter til støtte for et apotek på Leknes i arkivet. Det var husholdsoverhodet som undertegnet på vegne av familien. 80 familier erklærte sin støtte til Leknes. Buksnes hadde rundt århundreskiftet ca. 800 innbyggere. Det finnes bare to kvinnenavn på listene. To av underskriftene er med påholden penn.