Månedens dokument Juni 2002

En uniformsprøve og en forretningsidè


Visjon og virkelighet, en situasjonsrapport fra 1813

Gjennom sin lange historie ble tukthusene bare glimtvis en realisering av den store visjonen som lå bak institusjonene. Den særegne blandingen av omsorg og beskyttelse, opplæring og industriproduksjon, disiplinering og straff, viste seg vanskelig å realisere. Et levende inntrykk av dette kan vi gjennom en rapport som overinspektør A. Blix skrev om forholdene ved tukt- og manufakturhuset i Kristiania i 1813:

”Siden jeg i August 1808 blev Overinspecteur har her meget faa Dage været under 150 Lemmer, men oftest over 170, ja undertiden over 180 og dersom ikke Epidemier havde indtruffet som i forrige Aar bortrev 118, da maatte det Daglig i Antal blevet over 200, hvortil her ganske umuelig var Rum verken paa Barakkene eller i Arbeidsværelsene. Ved at lægge 2 halvvoxne og 1 voxen sammen i en del Senge og Resten ligge paa Gulvet ved Indgangen fra Døren, har dog hidtil kundet holde det hele Antal under sikker Bevaring. Man forestille sig tillige at i disse Rum indpakkes i hvert Area 60-70 Mennesker fra Klokken 8 om Aftenen til 5 om morgenen, hvorfra de da ved at føres til Arbeidet neppe aander 5 Aandedrag i første Luft før de komme paa Arbeidsværelserne, hvor de nesten ligesaa stærkt sammentrængt ved den hypppigere Uddunstning som skee under Arbeidet snart omringes af en Luft, der ikke er bedre end hin ved Natleiet.

… Man forestiller sig videre at alle disse Mennesker spiser daglig 3 Gange, og holder Bøn 2 Gange i et Værelse som er 31 1/4 Alen langt og 18 1/2 Alen (en alen = 62,8 cm) bredt, i hvilket Værelse ellers den hele Dag arbeider mellem 40 og 50 Mennesker i mange forskjellige Fag og hvor Luften opfylles deels af Menneskeuddunstninger, deels af Smitten til Vævene, deels af Skomagernes Klæder og Beg af Skræddernis Pærson er og gamle skidne Klæder som her lappes og endelig kommer hertil Uddampningerne af den varme Mad som hid indbæres. Sandelig disse Forestillinger kan man ikke gjøre sig uden at gyse og vist ikke afbilde fuldkommen uden at være overværende…”

Tukthusene – sosiale tiltak, industribedrifter og straffeanstalter

Tukthuset er i dag forbundet med forbrytelse og straff. Men opprinnelig var tukthusene deler av en mye rikere og mer spenningsfylt institusjonsidé, som lå i et slags grenseland mellom sosialpolitikk og økonomisk politikk. Tanken var at en kunne bygge institusjoner som både skulle tjene som sosial forsorg for utsatte grupper – som for eksempel foreldreløse barn, prostituerte og løsgjengere – samtidig som de skulle være eksperimentelle arenaer for statlig manufaktur og industri. De første tukthusinstitusjonene i Danmark-Norge kom under Christian 4. (1588-1648). Det eldste var Tugt- og Børnehuset i København som ble grunnlagt i 1605. Siden kom en rekke lignende institusjoner på dansk område, og i løpet av 1600-tallet ble det også opprettet tukthus i enkelte norske byer. På 1700-tallet ble tukthusene faste institusjoner i de norske stiftsbyene, Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim.tegning av uniform

Gjennom tukthusene ønsket staten å få bukt med samfunnets største sosialproblemer, samtidig som en ga den statlige næringsdriften et kraftig økonomisk løft. I tukthusene skulle nemlig sosiale problemgrupper settes i nyttig arbeid med produksjon av forskjellige varer som staten skulle selge og tjene penger på. Resultatene ble imidlertid lang mindre imponerende enn visjonene. Og på 1700-tallet fikk tukthusene gradvis den dimensjonen som vi i dag forbinder med dem: De ble straffeinstitusjoner, men uten at det opprinnelige idégrunnlaget gikk helt tapt før et godt stykke inn på 1800-tallet.

Tukthuset i Bergen - et kortvarig industrieventyr

Bergen var en by som raskt grep nye idéer. Allerede i 1646 opprettet byens borgermester og råd ”Børnehuset” etter dansk forbilde. Institusjonen skulle primært oppta barn over en viss alder og gi dem en skikkelig håndverksutdannelse. Fra starten ga det også et tilbud til enkelte grupper av voksne, som for eksempel ”letferdige Qvindfolk”. Forutsetningen var imidlertid at de skulle bo atskilt fra barna, ”paa det de ikke skal lære dem Udyd”, som det het.

I de første tiårene var barnehuset en beskjeden institusjon med få klienter. Hovedvekten ble lagt på den sosiale dimensjonen ved tiltaket. Den industrielle siden var lite fremtredende. Dette ble snudd på hodet da den driftige og ekspansive Jacob von Wida ble forstander ved Barnehuset i 1684. Han ville omskape institusjonen til et industriforetak, øke bemanningen og gjøre store investeringer. Navnet ble endret til ”manufakturhuset”, og en vidløftig forretningsvirksomhet ble planlagt. Jacob von Wida ville opprette en ull- og linvarefabrikk for 100 arbeidere og innrette 12 kostbare vevstoler for klesproduksjon. Fikk han disse ressursene til disposisjon, skulle han til gjengjeld forsyne de bergenhusiske, trondhjemske og kristiansandske regimenter og garnisoner med alt hva de trengte av uniformer og andre klesplagg, hatter og patrontasker. Månedens dokument ble innsendt til København som et håndfast bevis på hva von Wida var i stand til å utrette.

De første årene gikk det bra for den ekspansive manufakturforvalteren; under den store nordiske krig skyldte regjeringen ham 40.000 riksdaler for munderingsleveranser. Men suksessen ble ikke varig. Da krigen var over i 1720, gikk det tilbake med virksomheten og von Wida havnet samtidig i en bitter strid med Manufakturhusets styre, som endte med at han selv mistet stillingen og huset nærmest ble nedlagt. Årene gikk, og først etter kraftig påtrykk fra kongen i København, klarte byens borgere å få institusjonen på fote igjen. I 1744 ble Bergens tukthus grunnlagt på restene av manufakturhuset. Tukthuset fortsatte i mange år å fungere som en industribedrift, men driften var ulønnsom. Etter straffeloven av 1842 ble tukthuset i Bergen utelukkende en straffeinstitusjon, og i 1886 ble det nedlagt.

Tegning 1: Manufakturhuset i Bergen, utført av arkitekt J.J. Reichborn, Bergen byarkiv.
Arkivskaper: De elegerede menn, Hildebrand Meyers samling. Kat.sign. BBA:0527, Ia:1

Tegning 2: Uniform fra Manufakturhuset 1726