Riksarkivets logo

Bakgrunnen for reformen

Dampskipet Constitutionen i Langesundskreppa
Dampskipet "Constitutionen" i Langesundskreppa. Skroget ble bygd ved et verft i Dover, mens de to dampmaskinene, som var på 30 hestekrefter hver, var laget ved Horseley Ironworks i Birmingham. "Constitutionen" kom til Norge i desember 1826 og ble hugd opp førti år senere. (Norsk Sjøfartsmuseum).

Det var dyrt å sende brev, derfor prøvde mange å gå utenom Postverket (noe som forøvrig var forbudt). Man fikk andre som var på reise, til å ta med posten for seg. Dette bekymret myndighetene som mistet inntekter, og var også litt av bakgrunnen for innføring av enhetlig brevporto. Tanken bak var at dersom det ble billig nok å sende brev, ville flere bruke Postverket. Mengden brev ville øke betraktelig og inntektstapet på grunn av lavere porto ville fort bli snudd til overskudd. Da loven om brevporto i 1848 satte ned portoen betydelig, gikk det bare fire år før inntektene var tilbake på samme nivå som før nedsettelsen.

Da postverket ble opprettet på 1600-tallet, var det først og fremst statens behov for å få fram embetskorrespondansen som var det viktigste. Utover på 1700-tallet ble handelsinteressene også tillagt betydning, og det ble opprettet bl.a. en kystpostrute nettopp for å lette kommunikasjonen mellom næringsdrivende i byene. Med liberalismens inntog på 1800-tallet ble Postverkets allmennytte tillagt større vekt. Postverket bidro til å spre kunnskaper og idéer.


Neste: Det første frimerket
Tilbake til denne månedens dokument
Neste måned: Da Norge fikk jernbane