Riksarkivets logo

Postgangen

En farlig vei under Filefjell
I sin bok "Norges naturlige Historie", utgitt i 1752 skriver biskop Erik Pontoppidan: "De 6 Miil indtil Filefjæld kaldes med et almindelig navn Gallerne, og er nok at regne for den vanskeligste Vei, som kan findes i noget Land... Disse Galler ere at ansee ligesom uordentlige Steentrappe, deels gjorde af Naturen, dels af Menneskenes Hænder, hvor der i Fjældet selv er alt for steilt Stykke". Bd. I, s. 97.

I begynnelsen var det fire hovedruter (Kristiania-København, Kristiania-Trondheim, Kristiania-Bergen og Kristiania-Kristiansand) og en birute (Bragernes-Kongsberg). Etterhvert ble det også bygd opp en rute fra Trondheim til Finnmark (Vardøhus). Den gikk for det meste til sjøs. Men posten tok lang tid, gjerne flere måneder. Derfor fravek man på 1700-tallet prinsippet med postbønder og etablerte i stedet postekspresser der postbefrakteren fikk lønn i stedenfor fritakelse for skatt. Postekspressene gikk seks ganger i året fra både Vardøhus og Trondheim, men utgiftene var ganske store. Nord-Norge-ruta forble et underskuddsforetak, mens de andre rutene skaffet staten store overskudd.

På deler av enkelte postruter ble det fra 1820-åra opprettet sjøpostruter som gikk parallelt med landpostruta. Her ble det brukt seilskip. Frekvensen på postgangen på disse strekningene økte, men var noe ustabile på grunn av værforhold. Derfor vedtok Stortinget i 1827 at man skulle gå til innkjøp av egne postdampskip. Disse skulle frakte både brev, pakker og passasjerer.

Posten gikk en gang i uka, etterhvert litt oftere på de mest brukte rutene. Det ble opprettet postkontor langs ruta, som regel i byene. Postmesteren måtte føre lister over alle brev som ble sendt med posten, såkalte kart. Denne lista skulle følge postsekken slik at man kunne kontrollere at ikke noe forsvant underveis. På ankomststedet ble kartet/lista slått opp på veggen slik at alle kunne se om det var kommet post.

Postrutene kunne by på store utfordringer, da vær- og naturforhold kunne skape mange farlige strekninger. Bergensruta var den vanskeligste, særlig over Filefjell og strekningen Lærdal - Bergen.

Kart over kongeveien fra Christiania til Skydsjordet
Kart over kongeveien fra Christiania til Skydsjordet, 1761. (NRA DK 20)

Neste: Bakgrunn for reformen
Tilbake til denne månedens dokument
Neste måned: Da Norge fikk jernbane