Riksarkivets logo

Egen norsk utenriksminister, eller bare eget norsk konsulatvesen?

Foran det neste stortingsvalget i 1891 valgte Venstre å satse på kravet om egen norsk utenriksminister. Det var et vidtgående krav, som i realiteten pekte fram mot oppløsning av unionen.

Etter valget, som ga Venstre et klart flertall i Stortinget, lot partiet likevel det vidtgående kravet ligge.

I stedet kjørte den nye vensteregjeringen under Johannes Steens ledelse fram det mer moderate kravet om et eget norsk konsulatvesen – en sak som hadde vært drøftet allerede i unionens aller første år, på det overordentlige Stortinget høsten 1814.

Den 10. juni 1892 besluttet Stortinget å bevilge 50 000 kroner i forbindelse med opprettelsen av et norsk konsulatvesen. Og både i 1893 og i 1894 vedtok Stortinget en formell oppsigelse av det konsulære fellesskapet med Sverige.

Men ingen av disse beslutningene ble forsøkt satt ut i livet, dertil var kongens og unionspartnerens motstand for overveldende. Signalene fra Sverige tydet på at en væpnet konflikt kunne bli resultatet.


Neste: Svensk krigstrussel og norsk-svenske forhandlinger
Til hovedside for månedens dokument 2005