Riksarkivets logo

Unionsspørsmålet som Venstres nye kampsak


Den politiske kampen om innføringen av parlamentarismen i Norge hadde ført til dannelsen av to partier i 1884: Høyre og Venstre.

Kampen om parlamentarismen kan derfor beskrives som partikonstituerende i Norge. Etter at Venstre hadde seiret, sto partiet uten noen stor samlende sak, og falt fra hverandre.

Ved valget i 1888 gikk Venstre tilbake fra 52 til 39 stortingsmandater. Venstre gjorde nå unionen med Sverige til sin nye samlende kampsak, og tok utgangspunkt i det gamle kravet om større norsk råderett i utenrikspolitiske spørsmål.

Unionsspørsmålet ble den nye partikonstituerende kampsaken. Den siste fasen av unionskonflikten, det vil si årene 1891-1905, kom derfor til å arte seg som en norsk partipolitisk kamp om velgerne.


Neste: Egen norsk utenriksminister, eller bare eget norsk konsulatvesen?
Til hovedside for månedens dokument 2005