Riksarkivets logo

Et hundreårsminne:
Norske Kvinners Nasjonalråd, stiftet 8. januar 1904

Tilskuer eller deltaker? Kvinner pa fotballkamp rundt 1904.
                    Foto: Johan Alexander Pedersen. Atelier Helgar, Bronnoysund.
Tilskuer eller deltaker? Kvinner på fotballkamp rundt 1904. Foto: Johan Alexander Pedersen. Atelier Helgar, Brønnøysund.

Kvinnesak og kvinneorganisering

Norsk kvinnesaksforening er opphavet til de fleste kvinneforeninger som den 8. januar 1904 gikk sammen i Norske Kvinners Nasjonalråd. Kvinnesaksforeningen ble dannet i 1884. Formålet var uklart formulert; noen ville foreningen bare skulle arbeide for reformer knyttet til utdanning og arbeid, mens for andre var kvinnesak også kamp for politiske rettigheter. Uenighet om mål og midler førte til at Kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet i 1885. Kravet var likestilling - stemmerett for kvinner på samme betingelser som for menn. Etter en serie nederlag i Stortinget, besluttet foreningen å sikte mot begrenset kvinnelig stemmerett som første etappe. De likestillingstro brøt da ut og dannet Landskvinnestemmerettsforeningen i 1898. To år før var Norske Kvinners Sanitetsforening stiftet som følge av unionskonflikten med Sverige. Bak foreningsstiftelsen sto det radikale kvinnesakskvinner. Endelig var også Hjemmenes Vel fra 1898 en betydelig kvinneforening, som ble til i kontakt med Norsk kvinnesaksforening. Hjemmenes Vel var en interesseorganisasjon for husmødre og skulle: "befordre hjemmens vel i hygienisk, økonomisk og sosial henseende".

Til tross for at det var etablert mange kvinneforeninger, hadde kvinnesaksarbeidet mistet mye av sin framdrift ved århundreskiftet. Venstres inntog i regjeringskontorene i 1884 ble opptakten til politisk, økonomisk og sosial frigjøring. De første årene etter maktskiftet ble også kvinnesaken båret fram av viljen til demokratiske reformer. Men interessen kjølnet da Venstre ble splittet og fraksjonsvirksomhet samtidig satte sitt preg på kvinnefronten. Tross iherdig arbeid, samt slektskap og ekteskap med sentrale venstrepolitikere, sto kvinnesakskvinnene tomhendt tilbake da alminnelig stemmerett for menn ble innført i 1898. Erkjennelsen av at den politiske kvinnesaken var kommet ned i en bølgedal, sporet dem til bred samling - også med kvinner utenfor landets grenser.

Fredrikke Marie Qvam (1843-1938), gift 1865 med venstrepolitiker
	           Ole Anton Qvam (1834-1904)
Fredrikke Marie Qvam (1843-1938), gift 1865 med venstrepolitiker Ole Anton Qvam (1834-1904) Hun var ved århundreskiftet samtidig formann i Norsk kvinnesaksforening, Norske Kvinners Sanitetsforening og Landskvinne-stemmerettsforeningen. Nestformann i Norske Kvinners Nasjonalråd fra starten. Han var stortingsmann 1874-1904, med avbrudd som justisminister 1891-93 og 1898-1902 og statsminister i Stockholm 1902-1903. Foto hentet fra http://www.ub.ntnu.no/utstilling/ vutst/fmq/index.php
Randi Blehr (1851-1928) gift 1876 med venstrepolitiker Otto Albert Blehr (1847-1927)
Randi Blehr (1851-1928) gift 1876 med venstrepolitiker Otto Albert Blehr (1847-1927). Hun var formann i Norsk kvinnesaksforening fra 1894-99 og 1903-22, blant initiativtakerne til Sanitetsforeningen og Landskvinnestemmerettsforeningen. Var med i Norske Kvinners Najonalråd som formann for Norske kvinners fredsråd fra 1903. Han var stortingsmann 1880-1903, med avbrudd som statsminister i Stockholm 1891-93 og 1898-1902 og regjeringssjef i Kristiania 1902-03. (Kom også senere i regjeringsposisjon både som finansminister og som statsminister) Foto hentet fra boken Likestilling eller særstilling? av Aslaug Moksnes.

Til andre månedens dokument
Neste måned: Ålesund brenner - om nødhjelp til Ålesund 1904