Riksarkivets logo

Mot nye eventyr

Trollene er temmet. Theodor Kittilsen, bilde nr. 3 i Sælgfos-serien, Bedriftshistorisk samling, Hydromuseet, Notodden
Trollene er temmet. Theodor Kittilsen, bilde nr. 3 i Sælgfos-serien, Bedriftshistorisk samling, Hydromuseet, Notodden

I nyttårsbrevet til Gunnar Knudsen uttrykker H.C. Hansen glede over det politiske arbeidet som har blitt fullført, og takker for den lange og tålmodige kampen som ledet til at Norge ble løst fra unionen med Sverige. H.C. Hansen takker regjeringen for arbeidet den har gjort for selvstendighet og uavhengighet:

”Dernest maa vi takke vor kloge kraftige Regjering som efter min Mening paa alle Punkter har ført Seiren hjem.”

Men hyllesten gikk også til statsråd Gunnar Knudsen personlig:

”Nu da det lakker mod Enden af Det forunderlige Naadens Aar 1905, maa jeg faa Lov at sende Dig min ærbødige og hjertelige Tak for Det hvad Du har udrettet til Held og Lykke og Frigjørelse af vort herlige Land og Folk…Det som har gaaet forud, paa det politiske Omraade, i den sidste Menneskealder, det var absolut nødvendigt.”

I Riksarkivet kan vi finne mange eksempler på brevveksling mot slutten av året 1905 hvor landet, folket og unionsoppløsningen blir omtalt i ord og uttrykk som vitner om at begivenheten ble oppfattet som en nasjonal seier over det ganske land. Det rådet en optimisme for nasjonens fremtid, og industrigründeren H.C. Hansen og politikeren Gunnar Knudsen var blant de som så frem mot en ny agenda for landets ledende politikere, og den industrielle utviklingen ble da også av de viktige politiske områdene i årene som fulgte.

Ved siden av sin politiske løpebane hadde Gunnar Knudsen medvirket til oppstart og drift av industriell virksomhet og hadde nær kontakt med flere fremtredende personer med betydning for utviklingen av det industrielle Norge. H.C. Hansen og Sam Eyde var blant disse. Utbygging av vannkraft og kraftkrevende industri kan ikke knyttes spesielt til unionsoppløsningen, men den industrielle utviklingen skjøt fart i tiden som fulgte. I tiden etter 1905 ble større industrielle foretak basert på norsk vannkraft etablert i Norge. Vannkraftbyggingen tok til i økt tempo fra 1906, og var særlig sterk i perioden fra 1911 til 1919. Nasjonal kontroll med innførsel av kapital og teknologi ble viktige politiske saker og Gunnar Knudsen fikk en rolle som konstruktør av det nasjonale systemet som balanserte interessene til storindustrien mot den alminnelige forsyningens behov. Han var dypt engasjert i borgerskapets moderniseringsprosjekt, et prosjekt som ble båret frem av en optimistisk tro på at samfunnsutviklingen kunne formes ved hjelp av vitenskap og teknologi.

Optimismen og fremtidstroen har også kommet til uttrykk gjennom symboler presentert av kjente norske kunstnere. Theodor Kittelsen var begeistret for det nye eventyret i den norske industrien og laget en egen bildeserie om Norsk Hydro. På bildet ser vi at trollene i fossen er temmet og kraftstasjonen lyser som Soria Moria slott i fjellsiden. Bildeserien befinner seg i Bedriftshistorisk Samling, Norsk Hydros bedriftsmuseum på Notodden.


Neste: Brevet i maskinskrift
Til hovedside for månedens dokument 2005