Riksarkivets logo

Kvinneaksjon for unionsoppløsning

Anskaffelse av observasjonsballong til Fredriksten festning
Postkort fra 1905. Billedsamlingen, Nasjonalbiblioteket.

Den 7. juni 1905 hadde Stortinget vedtatt at Norge ikke lenger skulle være i union med Sverige. Som naturlig var, ettersom svenskene ikke hadde tatt del i denne beslutningen, og heller ikke uten videre ønsket å gi slipp på lillebroderlandet i vest, var det behov for tiltak som kunne øke legitimiteten i Stortingets beslutning. Derfor ble det bestemt at det skulle avholdes en folkeavstemning. Datoen ble satt til 13. august. Stemmeberettigede i dette valget var, siden 1898, menn over 25 år. Dette innebar at en stor gruppe nordmenn ikke kunne gi sin stemme ved folkeavstemningen. De utelatte var landets kvinnelige befolkning og menn under 25 år. Naturlig nok var det mange av dem som hørte til i disse to gruppene som ønsket å bidra i kampen for et fritt og selvstendig Norge.

Initiativtaker til mobiliseringen av norske kvinner til å stemme JA til unionsoppløsningen, var Fredrikke Marie Qvam, som gjennom sin organisasjon Landskvinnestemmerettsforeningen hadde et meget bredt kontaktnettverk over hele landet. Oppslutningen om underskriftskampanjen blant kvinner var massiv. 279.878 kvinner skrev under og ga sin støtte til kampen for at Norge skulle slippe ut av unionen med Sverige. Men samtidig som de nok stilte seg bak sine menns stemmer i den offisielle folkeavstemningen, lå det i underskriftslistene en klar kritikk av at kvinner ennå ikke hadde allmenn stemmerett. I 1901 hadde man oppnådd å få kommunal stemmerett etter inntekt, men dette var selvfølgelig ikke tilstrekkelig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Neste: Ledende kvinner
Til hovedside for månedens dokument 2005
Neste måned: Chiffertelegram fra Karlstad