Riksarkivets logo

Da engelskmennene kom

Robert Stephenson (1803 - 1859) var knyttet til sin far George Stephensons jernbane- og lokomotivarbeider, og ble ansett som en av verdens ledende jernbaneingeniorer. Han var overste tekniske og okonomiske leder for anlegget av Norges forste jernbane. (Foto norsk Jernbanemuseums samling, ukjent fotograf) Robert Stephenson (1803 - 1859) var knyttet til sin far George Stephensons jernbane- og lokomotivarbeider, og ble ansett som en av verdens ledende jernbaneingeniører. Han var øverste tekniske og økonomiske leder for anlegget av Norges første jernbane . (Foto norsk Jernbanemuseums samling, ukjent fotograf)
Tyve år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. På foranledning av statsråd Frederik Stang i Indredepartementet, ble det ved kongelig resolusjon av 16. juni 1845 nedsatt en jernbanekommisjon med oppdrag å undersøke og avgi innstilling om den mest hensiktsmessige måte "et Communicationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christinaia, Øieren og Mjøsen". Medlemmer av denne jernbanekommisjonen var amtmann Erik R. Møinichen, oberst Baltazar N. Garben, professor Schweigaard, ingeniørløytnant Ræder og kjøpmann H. Gulbranson.

Høsten samme året anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, John R. Crowe, på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, Øyern og Mjøsa. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage en rapport om prosjektet.

Vilkårene i Stephensons sluttrapport godtok imidlertid ikke jernbanekommisjonen. Med et kostnadsoverslag på 1 900 000 spesiedaler, hvorav den norske stat skulle overta en tredjedel uten adgang til utbytte, ønsket den heller å anlegge en jernbane for egen regning. Den store nasjonale jernbanesaken ble således ikke avgjort på Stortinget i 1848. Først og fremst hersket det uklarhet med hensyn til de ekstraordinære låneoperasjoner for et så betydelig statslån. Utenfra kjentes uroen i kjølvannet av februarrevolusjonen i Frankrike og den dansk-tyske krigens nærhet.

 

 

 


Neste: Utformingen av kontrakten
Tilbake til denne månedens dokument
Neste måned: Jernbaneplanen av 1923