Riksarkivets logo

Historisk stortingsdebatt i tre dager

  Jernbanesaken ble avgjort i den gamle stortingssalen etter tre dagers
       intens debatt 15. mars 1851. (Illustreret Nyhedsblad 1857, nr.12)
Jernbanesaken ble avgjort i den gamle stortingssalen etter tre dagers intens debatt 15. mars 1851. (Illustreret Nyhedsblad 1857, nr.12)

På Stortinget var jernbanesaken alt annet enn avklart, da det mottok den kongelige proposisjonen 30. januar 1851 om anlegg av en "Norsk Hovedjernbane". Også i en oppnevnt spesialkomite gjorde det seg gjeldende forskjellige oppfatninger om omfanget og vilkårene for Statens medvirkning. I den endelige debatten som varte i tre dager, sto det mellom proposisjonen som var "det engelske Forslag" og det norske. Var det både unasjonalt og ydmykende å slippe engelskmennene til? Lørdag 15. mars ble proposisjonen vedtatt med 82 mot 24 stemmer. Beslutningen ble hilst med jubel blant tilhørerne på galleriet i stortingssalen.

Anleggsarbeidet ble høytidelig åpnet 8. august 1851. Landets siste stattholder, Severin Løvenskiold, tok det første spadetak under overværelse av en stor folkemengde, offisielle representanter og engelskmennene Stephenson, Peto og Bidder. Ifølge kontrakten skulle banen stå ferdig innen utgangen av 1853, men leveringsfristen måtte forlenges. Den 1. september 1854 kunne hovedbanen åpnes under stor begeistring. Tre hundre passasjerer ble med på den første turen fra Kristiania til Eidsvoll, som tok 2 ½ timer.


Neste: Til originalbrevet
Tilbake til denne månedens dokument
Neste måned: Jernbaneplanen av 1923