Arkivverket i Tromsø

tomSamisk arkiv

Kautokeino med kirka i bakgrunnen norsk språkversjonsamisk språkversjon
  Kautokeino-opprøret - 1852 ›› Kautokeino-samfunnet 1850
 

 

Kautokeino-samfunnet 1850

Kart over Kautokeino og Karasjok 1842
Kart over Kautokeino og Karasjok 1842
Fra: Rode, F

Kautokeino heter Guovdageaidnu på samisk og betyr blant annet midtveis. Kautokeino ligger midt i mellom Alta på norsk side, Muonio på finsk side og Karesuando på svensk side. Gjennom Kautokeino gikk det også vinterveier til Kvænangen, Lyngen og Nordreisa.

Etableringen av Kautokeinosamfunnet, med embedsmenn og landhandel med gjestgiveri må sees som et forsøk fra norske myndigheter på å innlemme vidda i Norge. En av grunnene var grenseforholdene til Russland/Finland og en annen var den religiøse vekkelse, Læstadianismen, som ikke bare foregikk i Kautokeino.

Tettstedet

Kautokeino bestod på midten av 1800-tallet av noen få hus og rundt femti boder på stolper. Disse fungerte som stabbur og lager for samene som oppholdt seg i Kautokeino i perioder av året, for eksempel ved ting- og markedsdager. Alle bodene kunne gi inntrykk av at stedet var større enn det var. Av fastboende fantes det i 1830-årene 8-9 familier som bodde til dels langt fra hverandre og av offentlige bygg fantes kirken, prestegården og skolen.

Kirken
Kirken
Foto: Norges Samemisjon

Kirken

Kautokeino kirke, som ble brent av tyskerne under 2. verdenskrig, var bygget i 1701. Før det hadde man brukt det som senere ble prestegården som kirke. Det var svenskene som bygget kirken og det var bofast svensk prest i Kautokeino mellom 1701 og 1755. Da området ble norsk ble det en del av Kistrand prestegjeld. Med egen sogneprest igjen bosatt i Kautokeino fra 1852 var presten mer tilgjenglig for folk i deres religiøse grublerier, enn den tidligere ordningen med en prest som kom for noen uker hver vinter.

Menneskene

Befolkningen i Kautokeino i 1852 bestod av et mindre antall fastboende familier, handelsmannen Ruth med familie og tjenestefolk, lensmann Bucht og sogneprest Hvoslef med kone og tjenestepike. På vinteren hadde flyttsamer sine vinterbeiter i området og sognet da til kirken. Det har blitt anslått at det var tilsammen 500-1000 mennesker tilhørende Karasjok og Kautokeino sogn på 1830-tallet, det største sognet i Norge i kvadratmeter.

Høystakk
Høystakk
Foto: Norges Samemisjon

Handelsmannen

Carl Johan Ruth fikk i 1844 tillatelse til å drive gjestgiveri og landhandel i Kautokeino. Dette var første bevilling til sådant i Kautokeino. Tidligere hadde handelsmenn fra for eksempel Alta sendt sine betjenter til Kautokeino under markedsdagene. Carl Johan Ruth hadde vært betjent før han etablerte seg som handelsmann. Ruth var gift med Hansine Ruth f. Holmboe. De hadde to barn og barn nummer tre ble født i Alta sommeren 1853. Fra desember 1851 bodde Bucht hos ham og presten Stockfleth som var kommet for å roe ned de religiøse. Den nyutnevnte sognepresten Hvoslef med kone bodde der i 1852 før de kunne flytte inn i nyrenovert prestegård. Ruth skal ha gjort det svært godt som handelsmann.

Lensmannen

Lars Johan Bucht hadde vært lensmann i Sverige, men blitt dømt for forsømmelse i tjenesten og flyktet. Buchts familie ble boende i Sverige. Tidligere lensmenn hadde vært lokale fastboende samer, den siste var blitt sparket av presten Stockfleth i 1851 fordi han tilhørte de vakte. Bucht var midlertidig lensmann i Kautokeino.

Skolen og prestegården
Skolen og prestegården
Foto: Sophus Tromholt, UB i Bergen

Presten

Fredrik Waldemar Hvoslef (1825-1906) ble utnevnt som prest i det nyoppretta prestegjeldet i november 1851, og holdt sin første preken i kirken 2 påskedag 1852. Han hadde lært samisk under studiene av tidligere sogneprest Stockfleth, men klokkeren Clement Gundersen rettet på prekenene før de ble holdt. Hvoslef var gift med Alette Kathrine Frost. Hun var høygravid i november 1852 og fødte en sønn, Jens, som døde 1 måned gammel 15. januar 1853. Hvoslef var sogneprest i Kautokeino til 1857 da han ble tilsatt som styrer ved lærerseminaret i Tromsø hvor han senere ble både stiftsprost og biskop. Han avsluttet karrieren som biskop i Bergenhus stift.